Patti Page

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Patti Page
Patti Page.JPG
FødtClara Ann Fowler
8. november 1927[1][2][3][4]
Muskogee
Død1. januar 2013[1][2][5][3] (85 år)
Encinitas
Gravlagt California
Ektefelle Jack Skiba
Charles O'Curran
Jerry Filiciotto
Utdannet ved Webster High School
Beskjeftigelse Sanger, sanger-låtskriver
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award (2013)

Clara Ann Fowler (født 8. november 1927 i USA, død 1. januar 2013 i Encinitas, California), kjent under hennes kunstnernavn Patti Page (må ikke forveksles med Bettie Page, amerikansk pinupmodell på 1950-tallet), var en amerikansk sanger og en av de best kjente kvinnelige utøvere innenfor tradisjonell popmusikk. Hun var den mestselgende kvinnelige utøver på 1950-tallet[6] og solgte over 100 millioner plater.[7] Hun ble ofte introdusert med ordspillet «the Singin' Rage, Miss Patti Page». En plateprater i radio introduserte henne med følgende ordspill: «A Page in my life called Patti».

Page signerte med plateselskapet Mercury Records i 1947 og ble selskapets første suksessfulle kvinnelige plateartist, noe som begynte med «Confess» i 1948. I 1950 hadde hun sin første singel, «With My Eyes Wide Open, I'm Dreaming», som solgte en million eksemplarer. Hun kom til å ha 14 andre singler mellom 1950 og 1965 som solgte tilsvarende.

Pages kjenningssang, «Tennessee Waltz», innspilt i 1950, var en av de singler som solgte mest på 1900-tallet, og er også en av ni offisielle sanger for delstaten Tennessee. «Tennessee Waltz» tilbrakte 13 uker på toppen av magasinet Billboards liste over bestselgere i 1950. Page hadde ytterligere tre hitsingler som gikk til toppen av musikklistene mellom 1950 og 1953: «All My Love (Bolero)», «I Went to Your Wedding», og «(How Much Is That) Doggie in the Window».

I motsetningen til de fleste sangere av popmusikk blandet Page musikkstilen countrymusikk med mange av sine mest populære sanger. Ved å gjøre dette havnet også mange av hennes sanger på singellistene til countrymusikk. Mot slutten av 1960-tallet endret Page sin karriere i retning av å rendyrke countrymusikk og hun var ofte på countrylistene fram til 1982. Page var også en av de få sangere som har vært på countrylistene i fem adskilte tiår.

Da musikkstilen rock and roll ble populær i løpet av den andre halvdelen av 1950-tallet minsket interessen for tradisjonell populærmusikk. Patti Page var en av de få tradisjonelle popmusikere som greide å opprettholde sin tidligere suksess og fortsatte å ha betydelige hitsanger fram til midten av 1960-tallet med sanger som «Old Cape Cod», «Allegheny Moon», «A Poor Man's Roses (Or a Rich Man's Gold)», og «Hush, Hush, Sweet Charlotte».

I 1997 ble Patti Page innført i Oklahoma Music Hall of Fame. Hun ble posthumt æret med ærespris fra Grammy Award for livslange prestasjoner i 2013. Hun døde i den 1. januar 2013 ved pensjonisthjemmet Seacrest Village Retirement Community i byen Encinitas i California.[8] Hun ble 85 år gammel.[9]

Topp 20 singler[rediger | rediger kilde]

Singler blant topp 20 på Billboard-listen:

  • "Confess" nr 12
  • "So in Love" nr 13
  • "With My Eyes Wide Open, I'm Dreaming" nr 11
  • "I Don't Care If the Sun Don't Shine"
  • "All My Love (Bolero)"
  • "Tennessee Waltz" nr 1
  • "Would I Love You (Love You, Love You)" nr 4
  • "Down the Trail of Achin' Hearts"
  • "Mockin' Bird Hill" nr 2
  • "Mister and Mississippi" nr 8
  • "Detour" nr 5
  • "And So to Sleep Again" nr 4
  • "Come What May" nr 9
  • "Whispering Winds" nr 16
  • "Once In a While" nr 9
  • "I Went to Your Wedding" nr 1
  • "Why Don't You Believe Me" nr 4
  • "(How Much Is That) Doggie in the Window" nr 1
  • "Now That I'm in Love" nr 18
  • "Butterflies" nr 10
  • "Changing Partners" nr 3
  • "Cross Over the Bridge" nr 2
  • "Steam Heat" nr 8
  • "What a Dream" nr 10
  • "Let Me Go, Lover!" nr 8
  • "Croce di Oro" nr 16
  • "Go on with the Wedding" nr 11
  • "Allegheny Moon" nr 2
  • "Mama from the Train" nr 11
  • "A Poor Man's Roses (Or a Rich Man's Gold)" nr 14
  • "Old Cape Cod" nr 3
  • "Belonging to Someone" nr 13
  • "Another Time, Another Place" nr 20
  • "Left Right Out of Your Heart" nr 9
  • "Hush, Hush, Sweet Charlotte" nr 8
  • "Hello, We're Lonely" (with Tom T. Hall) nr 14

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13947265s
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Patti Page, 103010674
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Patti Page, w60k2r0j
  5. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Patti Page, 57628
  6. ^ Bush, John: «Patti Page biography». Allmusic.
  7. ^ «Patti Page was a 'Singing Rage' in a phenomenal six decade career». South Coast Today. 17. februar 1999
  8. ^ Villasenor, David (22. juli 2012): «Singer Patti Page Dead At 85», NBC Southern California.
  9. ^ «Patti Page Obituary», The Daily Telegraph 3. januar 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]