Passepied

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Passepied fra mellomspillet i operaen L'os de chagrin av Jurij Khanon

Passepied (fransk av passer «gå forbi» og pied «fot»; på engelsk ble det i blant skrevet paspy) er en fransk runddans og senere pardans som var populær på 1500- og 1600-tallet.

Navnet kommer sannsynligvis av dansens karakteristiske, saksende, steg der en fot ofte berører den andre samtidig som danserne glir framover.

Passepied var opprinnelig en folkelig runddans fra Bretagne som i form av en livlig pardans kom på mote ved franske hoff midt på 1600-tallet. Musikken går i 3/8, 3/4 eller 6/8-takt og åpner ofte med opptakt. I blant kan taktendringer skje.

Passepieder ble brukt i operaer og balletter, og en del barokke suiter inkluderer en passepied-sats, for eksempel Johann Sebastian Bachs Orkestersuite nr. 1 i C-dur BWV 1066, Partita nr. 5 i G-dur BWV 829 fra Clavierübung og Engelsk suite nr. 5 i e-moll BWV 810. Også Suite nr. 1 i F-dur fra Georg Friedrich Händels Water Music inneholder en passepied.

Léo Delibes skrev en passepied som del av leilighetsmusikken for skuespillet Le roi s'amuse av Victor Hugo. Et nyere eksempel er fjerde og siste sats Passepied av Claude Debussys Suite bergamasque for piano.

Johann Mattheson skrev om passepied: «...i uroen og vankelmodigheten som ligger i en slik passepied finner man verken iveren, lidenskapen eller heten til en flyktig gigue. Samtidig er det en form for frivolitet som ikke har noe avskyelig eller kritikkverdig over seg, men heller noe trivelig.»[1]

Utdrag fra en passepied av Johann Christoph Schultze (1733 - 1813)

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «… es finden sich bei der Unruhe und Wankelmütigkeit eines solchen Passepied lange der Eifer, der Zorn oder die Hitze nicht, die man bei einer flüchtigen Gigue antrifft. Inzwischen ist es doch auch eine solche Art der Leichtsinnigkeit, die nichts verhasstes oder missfälliges, sondern vielmehr was angenehmes an sich hat.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]