Paroksetin
![]() | |||
Systematisk (IUPAC)-navn | |||
paroxetin | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
---|---|---|---|
ATC-nummer | |||
PubChem | |||
DrugBank | |||
ChemSpider | |||
Kjemiske data | |||
Formel | C₁₉H₂₀FNO₃ | ||
Molmasse | 329,143 g/mol | ||
SMILES | C1CNCC(C1C2=CC=C(C=C2)F)COC3=CC4=C(C=C3)OCO4 | ||
Farmakokinetiske data | |||
Metabolisme | gjennomgår "first pass" metabolisme | ||
Halveringstid | Ca 24 timer | ||
Utskilling | 64 % i urin 36 % i avføring | ||
Terapeutiske data | |||
Virkningsmekanisme | Selektiv serotoninreopptakshemmer |
Paroxetin er et legemiddel mot depresjon som tilhører gruppen selektive serotoninreopptakshemmere. I Norge markedsføres preparatet som Seroxat og Paroxetin. 'Paroksetin er også godkjent til bruk mot tvangslidelse, panikklidelse, sosial angstlidelse, generalisert angstlidelse og posttraumatisk stresslidelse.
Virkning
[rediger | rediger kilde]Serotoninhypotesen (som er omstridt) antar at det ved depresjoner er for lavt nivå av signalstoffet serotonin i den synaptiske kløften mellom nerveceller i hjernen. Dette fører ifølge denne hypotesen til at det ikke overføres signal fra «avsendercellen» til «mottakercellen». På «avsender cellen» sitter det et protein som fører serotonin tilbake inn i cellen. Dette er et serotoningjenopptak. Som navnet på gruppen tilsier, hemmer paroksetin selektivt reopptaket av serotonin til «avsender cellen» og dette fører til økt nivå av serotonin i den synaptiske kløften.
Bivirkninger
[rediger | rediger kilde]Kvalme, oppkast og diaré (oppstår gjerne når man begynner å ta Paroksetin, men dette går som regel over). Noen opplever redusert seksualdrift og vektøkning. Siden medikamentet gir øket initiativ og øket aktivitetsnivå før pasienten får bedret stemningsnivå, kan risikoen for selvmord øke noe den første tiden av behandlingen. Disse bivirkningene er felles for alle serotonin reopptakshemmerne.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4.
- Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.
![]() | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |