Parlamentsvalget i Spania 2023
| 23. juli 2023 | |||
|---|---|---|---|
| 350 mandater på valg, 176 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 70,4 % av 35,15 millioner stemmeberettigede | ||
 |
.jpg) |
.jpg) |
|
| Kandidat | Alberto Núñez Feijóo | Pedro Sánchez | Santiago Abascal |
| Parti | Partido Popular | Partido Socialista Obrero Español | Vox (parti) |
| Mandater | 137
 48 |
121
1 |
33
 19 |
.jpg) |
.jpg) |
.jpg) |
|
| Kandidat | Yolanda Díaz | Gabriel Rufián | Míriam Nogueras |
| Parti | Sumar | Esquerra Republicana de Catalunya | Junts per Catalunya |
| Mandater | 31
 |
7
6 |
7
1 |
 | |||
Parlamentsvalget i Spania 2023 fant sted 23. juli 2023. Valget gjaldt hele parlamentet, det vil si 350 seter i deputertkammeret og 208 av de 265 medlemmene av senatet. Valget gjaldt den 15. valgperioden siden vedtakelsen av forfatningen av 1978.[1][2]
Valget ble holdt som et nyvalg etter at sittende statsminister Pedro Sánchez oppløste parlamentet. Regjeringskoalisjonen hadde fått dårlige resultater under regional- og kommunalvalgene i mai 2023. Ordinær valgtermin ville vært i november 2023.
Valgordningen[rediger | rediger kilde]
Deputertkammeret er det viktigste av de to kamrene. Det er deputertkammeret som velger regjeringen og som har det siste ord i lovsaker.[3]
Deputertkammeret består etter grunnloven av minst 300 maksimalt 400 deputerte, og er etter gjeldende valglov bestemt til å være 350 deputerte. Det finnes 50 valgkretser som er identiske med landets provinser, medregnet de to autonome byene Ceuta og Mellila. Valgene holdes som forholdstallsvalg. Fordelingen av mandater skjer på valgkretsnivå, og begunstiger derfor store partier og partier med et regionalt tyngdepunkt.[3]
Senatet består av 266 medlemmer, hvorav 208 velges etter flertallsprinsippet i Spanias provinser. De øvrige 58 medlemmene av senatet velges av regionalparlamentene i de 17 autonome regionene.[3]
Begge kamrene velges for fire år av gangen.[3]
| Parti | Direktevalgte senatorer | Indirekte,
valgt av regionene | ||
|---|---|---|---|---|
| November 2019 | 2023 | +/- | ||
| Partido Socialista Obrero Español (PSOE) | 92 | 120 | +37 | |
| Partido Popular (PP) | 84 | 72 | -20 | |
| Esquerra Republicana de Catalunya, ERC | 11 | 7 | -5 | |
| Baskisk nasjonalistparti (EAJ/PNV) | 9 | 4 | -5 | |
| Junts per Catalunya (katalonsk parti) | 3 | 1 | -2 | |
| Unión del Pueblo Navarro | 3 | 1 | — | |
| Pacte Progressista (Ibiza og Formentera) | 1 | 1 | — | |
| Agrupación Socialista Gomera ASG | 1 | 1 | — | |
| Agrupación Herreña Independiente, AHI | 1 | ny | ||
| Tilsammen | 208 | 57 | ||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Real Decreto 551/2019, de 24 de septiembre, de disolución del Congreso de los Diputados y del Senado y de convocatoria de elecciones.» (PDF). Agencia Estatal Boletin Oficial del Estado. 24. september 2019. Besøkt 24. september 2019.
- ^ «Elecciones generales 23J». resultados.generales23j.es. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ a b c d Bildung, Bundeszentrale für politische. «Regierungsbildung gescheitert: Neuwahlen in Spanien | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 16. april 2019.