Papegøien

Papegøien. Et Fastelavensriis er navnet på et skuespill av Siful Sifadda, dvs. Henrik Wergeland,1835.

Bakgrunnen for stykket

Den umiddelbare bakgrunnen for stykket er den kulturpolitiske motsetningen mellom Wergelandflokken og Welhavenflokken på 1830-tallet, og ganske særlig Stumpefeiden og Dæmringsfeiden. Oehlenschlägers norgesbesøk i 1833 hører også med til forutsetningene. Den besøkende dikteren ble oppvartet av den danske bokhandleren i Kristiania på den tiden, Johan Fjeldsted Dahl, og hans venner. I Wergelands skuespill kan Dahl anes bak fantasiskikkelsen Johan Papendal, Welhaven bak Polemikkel Poetikkel og Adam Oehlenschläger bak dikterkongen Prometheus. [Oehlenschläger utgav et tidsskrift med det navnet.) En skikkelse som bærer navnet Siful Sifadda (Wergelands pseudonym), dukker et par ganger opp i kulissene.

Når man tar for seg Papegøien, bør en være oppmerksom på at Welhaven hadde gått til angrep på Wergeland allerede i 1830, og at Dahl hadde spilt på lag med ham. En skal også vite at Welhaven ennå ikke hadde produsert noen personlig lyrikk på det tidspunktet Papegøien ble til. Det han hittil hadde bedrevet i vers og prosa, var polemisk, og i all hovedsak rettet mot Henrik Wergeland og det han sto for som dikter og samfunnsmenneske. Den lyrikk av Welhaven som har vist seg å være levedyktig, kom til senere.

Papegøien er imidlertid ikke bare en humoristisk kommentar til en aktuell konflikt, det er et satirisk kampskrift med et allmenngyldig budskap som går ut over den tid det ble til i. Se ellers konflikten mellom Wergeland og Welhaven.

Rollene

• Johan, en københavnsk dreng.

Hans onkler:

• Zacharias Güldenthal, bokhandler.
• Tobias Güldenthal, Johans fosterfar.
• Prometevs, dikterkonge
• Den kloke mann

Bagateller:

• Polemikkel Poetikkel
• Vehikkel
• Estetikkel
• Flere poetikler, polemikler, vehikler og estetikler.

Andre:

• En fisker.
• En skipper.
• En papegøye ved navn Johan.
• En italiener.
• Nattalver.
• folk.

Genre

Stykket kan regnes til farsemoralitetene. Det vil si at den rommer både typiske farsetrekk og typiske moralitetstrekk. Moraliteten og eventyrspillet stammer mer eller mindre begge fra prekengenren. Handlingen i Papegøien er langt på vei et fantasifullt eventyr om en slem gutt som blir snill fordi nattalvene griper inn og tar ham under behandling. Dikterens egen genrebetegnelse «Et Fastelavensriis» peker mot de satiriske innslagene.

Handling

Den københavnske drengen Johan må tilbringe sankthansnatten utendørs fordi han har vært uskikkelig. Han er en lømmel uten sidesykke; han elsker å ta livet av uskyldige dyr, ødelegge servise og slå moren sin m.m. I raseri river han opp blomstene i bedet og sovner oppå dem, bedøvet av blomsterduften. Alvene, som er ute denne natta, fanger opp sjelen hans og lokker den inn i en papegøye som Johan har plukket fjærene av. Der må sjelen være til Johan har forbedret seg. Hvis ikke det skjer, har alvene mer i bakhånd.

Snart finner vi Johan som usedvanlig talefør, men plaprende, papegøye i huset hos onkel Tobias Güldenthal, som gir ham bort til dikterhøvdingen Promethevs – en parodi på den eldre Oehlenschläger. (Etter sigende ble Oehlenschläger nokså selvopptatt med årene.) Her må den stakkars papegøyen finne seg i at dikteren leser opp sine verker for ham om og om igjen, til den ikke orker mer. Til slutt går også dikteren trøtt og vil heller lese for sitt eget portrett, mens papegøyen ender opp i bokhandelen til onkel Zacharias. Derfra blir han så sendt til Norge som bokhandler.

I Norge grunnlegger han en avdeling av den danske bokhandel og blir nærmest adoptert av Polemikkel Poetikkel og vennene hans (Welhaven og troppistene). Han er spesielt velsett fordi han er dansk, og Papegøien lar seg forføre til å delta i sladrekampanjene mot Siful. Polemikkel og hans etterplaprere gjør bokhandelen til fast møtested, og de bruker mesteparten av sin tid på å rakke ned på Siful og hans produkter. Etterhvert går det så bra for Johan at han gjerne vil være «prinsipal selv», og river seg løs fra den danske hovedbokhandelen. På et tidspunkt dukker også Prometheus opp i Kristiania og blir dyrket av kretsen rundt Polemikkel og Johan Papendal. På en tur Johan og Polemikkel tar til den botaniske hagen på Tøyen, får Siful og alvene anledning til å avsløre papegøyen.

Papegøyen må nå selge seg til en trupp omreisende italienere og havner i utkanten av alvenes skog i Danmark. Polemikkel Poetikkel har fulgt etter til Danmark, og da han akkurat har fått publisert et større dikt i en dansk avis (Norges Dæmring?), oppsøker han Onkel Tobias, som kaster ham ut fordi han «har skjelt sit Fædreland ud» [i "Norges Dæmring". Den danske onkel opptrer altså på vegne av norsk fedrelandssinn som han mener at Polemikkel har krenket.] Selv synes Polemikkel Poetikkel at han har opptrådt rosverdig, noe fornuftige dansker som Onkel Tobias, tar avstand fra. Det er altså ikke Danmark og alt dansk som sådan som farsen kritiserer, men den såkalte «danomani» som ble praktisert i visse kretser i Norge.

Alvene, som først hadde puttet Johans sjel inn i en papegøye, flytter den nå nedover på skapningsstigen. Siden den ikke har forbedret seg det grann, må den inn i en tordivels trange hjerne. Polemikkel finner tordivelen og river beina av den, slik Johan tok livet av en tordivel i begynnelsen av stykket. Da innser Johan, nå som tordivel, omsider sine feil, og formaner Polemikkel til å forbedre seg. Men det ser ikke ut til at Polemikkel har øre for hans oppfordring.

Da Johan endelig våkner som seg selv, er han blitt et annet og bedre menneske, og uttaler stykkets moral: "Hvilken Drøm, som disse duftende Blomster maa have indaandet mig! Alfer, Papegøie, Oldenborre, Polemikkel eller hvad han hedte – alt en Drøm. Vel! men jeg vil huske Moralen: ikke ærgre fornuftigfe gode Mennesker, ikke sladdre, ikke lyve, ikke være slem Dreng, ikke ødelegge Blomster, ikke pine Sommerfugle, ikke tirge Alfer, Poeter eller Trolde, ikke være forfængelig, skadefroe og ondskabsfuld, ikke holde mig til Poetikler eller Æsthetikler, ikke være Boghandler, naar jeg er en Dreng, og aldrig glemme Papegøien" (SS II 3, 80). Se også artikkelen om Johan Fjeldsted Dahl.

Resepsjon

Papegøien ble uroppført av Suttungteateret på Tangen den 17. juni 1980 i forbindelse med Wergelands fødselsdag. Instruksjonen var ved Gudmund Groven. Stykket ble satt opp om igjen de neste to årene. Det har stort humoristisk potensiale, og satiren retter seg mot norsk husmannsånd og europeisk kulturimperialisme.

Litteratur

• Michaelsen, Aslaug Groven 1988: Papegøien. En undersdøkelse av Henrik Wergelands farsediktning b. 2, Krystalline, Tangen
• Nettum, Rolf Nyboe 1992: Fantasiens regnbuebro, Aschehoug, Oslo. Spesielt kapittelet: «Siful Siffadas farser»

Eksterne lenker

• Papegøien
• http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=40&amid=3508