Peter Jacob Homann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «P. J. Homann»)
Peter Jacob Homann
Født11. apr. 1816[1]Rediger på Wikidata
Kragerø
Død28. okt. 1868Rediger på Wikidata (52 år)
BeskjeftigelseJurist, forfatter, advokat med møterett for Høyesterett Rediger på Wikidata
FarChristian Horrebow Homann
SøskenHenriette Homann
Henrik Homan
Christian Horrebow Homann
NasjonalitetNorge

Peter Jacob Homann (født 11. april 1816 i Kragerø, død 28. oktober 1868) var en norsk advokat.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av distriktslege Christian Horrebow Homann og Bodil Catharine Biørn, og bror av legen Christian Horrebow Homann. I 1868 ble han gift med Lucie Edvardine Bull (1846–1869), datter av fiolinisten Ole Bull og Alexandrine Félicité Villeminot.

Homann ble student i 1832 og cand. jur. i 1838. Året etter ble han ansatt som advokatfullmektig. I 1843 ble han utnevnt til over- og underrettsprokurator i Christiania stift, og i 1847 til høyesterettsadvokat.

Han utga flere mindre skrifter av skjønnlitterært og politisk innhold, blant annet det anonyme dramaet Ordinær Kjærlighed (1844) og Et Blik paa vore politiske Forholde (1845). Sammen med Ole Hansen Rolfsen stiftet han Norsk juridisk Tidsskrift, som utkom fra 1844 til 1846. Han skrev også en del artikler i Den Constitutionelle og Morgenbladet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Jacob Homann, Store norske leksikon-ID Jacob_Homann[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]