Overfallet på Rydjøkul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Overfallet på Rydjøkul
Konflikt: Hettesveinsreisingen under Dansk-Norsk Krig
Dato2. februar 1167, andre ment 1. november 1166
StedRydjøkul i Sørum på Romerike ved Glomma
ResultatErling Skakke tapt, men Olav Ugjæva mistet sin mulighet. Med Erling Skakke ryddet av veien kunne reisingen ha en stor sjanse for suksess.
Stridende parter
Magnus Erlingssons kongedømme i NorgeOlav Ugjæva for hettesveinene med dansk støtte
Kommandanter og ledere
Erling SkakkeOlav Ugjæva og Sigurd Agnhatt
Styrker
Ukjent, kanskje mer enn hundreUkjent, kanskje et par hundre
Tap
En stormann drept, stor tapUkjent, lav.

Overfallet på Rydjøkul var en hendelse hvor Erling Skakke og hans følge ble overfalt av såkalte hettesveinene. Overfallet skjedde den 2. februar 1167SørumRomerike.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Etter Sigurd Markusfostres død i 1163 var restene av hans flokk på flukt fra Erling Skakke som ville bli konge og som ubarmhjertig hadde ryddet vekk alle hindringer for å oppnå sitt mål. Disse reiste til Danmark i 1164. Danskekongen Valdemar den store møtte de norske flyktningene, som ønsket hjelp for deres sak. Valdemar den store sendte et brev nordover for å minne Erling Skakke om avtalen fra 1161, svaret gitt fra Norge var et løftebrudd på avtalen. Etter en versjon skulle Valdemar ha latt seg overtalt til å støtte opprørerne som tok til seg kallenavnet Markusmennene etter deres tronpretendent. Etter det første Norgestogtet eller Norgestoget i 1165 hadde danskene valgt å støtte opposisjonen mot Erling Skakke som hadde ikke gjort seg populært på Viken med sin fremferd mot opposisjonelle blant vikværingene.

Hettesveinsreisingen var brutt ut formodentlig med dansk støtte der tronpretendenten var dattersønnen av Øystein Magnusson som hadde etterlatt seg en datter giftet med Gudbrand Skavhogsson, Olav Ugjæva. Mens Erling Skakke var i Danmark ifølge Snorre Sturlasons versjon av begivenhetene ved året 1165 skulle hettesveinene ha reist seg til opprør på Opplandene. I året 1166 var Erling Skakke i Viken med egne flåte, senere kom han til Oslo i høsten der han holdt gjestebud i jula. Olav Ugjæva kontrollerte Opplandene og Marker siden vinteren 1165-1166, men hadde ikke skip. Et forsøk på å samle skip ble stoppet da Erling Skakke og Orm kongebror som hadde kommet til Glåma i Romerike der disse tok alle fartøyer i beslagleggelse. I Sørum var det en gård som het Rydjøkul eller Rjodokul og en prest inviterte Erling Skakke til messe for kyndemess den 2. februar 1167. Erling Skakke med egne følge hadde kommet dit på flere fartøyer, og det måtte ha vært en mild vinter hvis Glomma skulle ha vært farbar så tidlig i året. Men presten hadde planlagt en felle for dem. Han sendte bud etter hettesveinene under Olav Ugjæva og Sigurd Agnhatt som dro til Rydjøkul så raskt disse kunne.

Overfallet[rediger | rediger kilde]

Ut på natten til 2. februar 1167 begynte Erling Skakke å mistenke presten som prøvde å holde dem innendørs. På Skakkes ordre tok hans følge til seg våpen man hadde lagt fra seg. Etter 36 kilometer marsj var Olav kommet fram i tid nok til å høre lydene fra messen.

Med sine hettesveinene gikk han til angrep under hærrop på gården. Erling Skakke og hans menn kom seg fort ut fra bygningene på vei mot elvebredden der skipene lå, men Olav hadde kommet med sine mennene til gjerdet på veien dit. Kamp var uunngåelige mellom hettesveinene og deres kongelige motstandere. Erling Skakke hadde færre menn mot Olav hadde flere menn med seg i sin følge. Med gjerdet som vern klarte Erling Skakke og hans menn å slå gjennom til skipene, hjulpet av mørket. Det var så mørkt at Olav og hans menn klart ikke å identifisere sine motstanderne under basketakene langs gjerdet mot elvebredden. Mange falt, Erling Skakke ble skadet på venstre side etter å ha kjørte egne sverd på seg ved feil. Orm kongebror var hardt såret.

Men de hadde reddet seg. Ved å komme ut på fartøyene på elven var de reddet fra fienden. Olav som var så uheldig, fikk kallenavnet Ugjæva som betyr den uheldige.[1] Han hadde fått den største sjanse for å rydde seg veg til kongemakten, men mistet den. Hvor mange som hadde falt under kampene, er ikke kjent – heller ikke hvor mange menn hadde kjempet mot hverandre, men det kan ikke ha vært så mange.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Olav Ugjæva etter overfallet ble etterhvert isolert på Opplandene og Marker på grunn av sankering av mat og utstyr for krigsformål på tynne befolkede strøk. Uten skip kunne han ikke sprede sine mennene ute på større områder. Det tok for mye av kreftene. Dessuten hadde Erling Skakke reist oppbud av bønder i Viken mot hettesveinene. I løpet av våren til sommeren 1168 var Olav Ugjæva dratt ned til Viken der de ikke bare krevde leidang, men også satt seg i besittelse av lanndet. Det falt sammen med det danske Annet Norgestogtet under Valdemar den store som fant sted i 1168, Saxo fortalt i Danmarkskrøniken at stormennene valgt å bli etter danskekongen var dratt hjemover.

Slaget på Stanger i Våler, Østfold eller slaget ved Stange i Borgarsyssel i 1168 nevnes av Snorre Sturlason, muligens et slag som hadde hendt under Valdemar den stores norgestoget eller etterpå da Erling Skakke rykket inn i Viken med leidangsflåt (Se slaget ved Djurså). Slaget ble hardt, Sigurd Agnhatt falt sammen med mange av hettesveinene. Det var et avgjørende nederlag for Olav Ugjæva.

Olav Ugjæva dro til Danmark der han overvintre til det neste året i Ålborg. Ved våren 1169 døde han, og i Danmark ble han regnet for å være hellig.[2] [3]Senere kom Kristin Sigurdsdotter som Erling Skakkes kone til Danmark for et forsøk på forlik mellom Valdemar den store og Erling Skakke. Fredsforhandlingene skal ha funnet sted i 1169 og sluttet med et forlik i 1170 etter Erling Skakke hadde ankommet i Randers. Hvorfor Kristin Sigurdsdotter var i Danmark fantes det ikke annet enn spekulasjoner om dette. Erling Skakke hadde tatt livet av hennes uekte sønn Harald med Sigurd Munn selv om det er uklart om det var før eller etter hennes Danmarksferd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 33
  2. ^ Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 34
  3. ^ Salvesen, Helge. (2009, 14. februar). Olav Ugjæva. I Store norske leksikon. Hentet 29. september 2016 fra https://snl.no/Olav_Ugj%C3%A6va.

Kilder[rediger | rediger kilde]