Otto av Freising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fremstilling av Otto av Freising på et glassmaleri fra middelalderen

Otto av Freising (Otto Frisingensis) (født 1114, død 22. september 1158) var en tysk biskop og historiker. Han var biskop av Freising som Otto I fra 1138 og fram til sin død.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var født i Klosterneuburg som den femte sønnen til markgreve Leopold III av Østerrike og Agnes av Waiblingen, datter av keiser Henrik IV av Det tysk-romerske rike. Gjennom sin første ektemann Fredrik I av Schwaben, var hun moren til den tyske kongen Konrad III og farmor til keiser Fredrik I av Det tysk-romerske rike. I tillegg var Ottos søster Judith av Babenberg gift med Vilhelm V av Montferrat, og broren var Henrik II av Østerrike, noe som samlet gjorde at Otto var i familie med en av de mest innflytelsesrike personene i Tyskland og Nord-Italia.

Mye fra hans liv er ikke kjent, og en del tidspunkter er usikre, men han studerte i Paris, hvor han var særlig interessert i filosofi. Det blir hevdet at han var den første som introduserte Aristoteles i Tyskland, og han tjeneste som prost for nydannelsen Østerrike.

Otto gikk inn i Cistercienserordenen og overtalte sin far å grunnlegge Heiligenkreuz kloster i 1133, og brakte slik både litteratur og avansert landsbruk, herunder vinlaging til regionen som skulle bli Wien. Han ble abbed i cistercienserklosteret Morimond kloster i Bourgogne rundt 1136 før han ble valgt til biskop i Freising. Dette bispedømmet, og i realiteten hele Bayern var et konfliktområde mellom Huset Welf og Huset Hohenstaufen, og de kirkelige sakene lå nede, men den nye biskopen sørget for store forbedringer både i kirkelige og sekulære saker.

I 1147 deltok han i det katastrofale andre korstog under ledelse av Konrad III. Biskopens avdeling ble sterkt redusert, men Otto nådde Jerusalem, og vendte tilbake til Bayern i 1148 eller 1149. Han hadde god og nær kontakt med Konrads etterfølger Fredrik I, og var sannsynligvis sentral i å løse konflikten om hertugdømmet Bayern i 1156. Han var til stede på den kjente samlingen i Besançon i 1157. Han holdt seg til de religiøse vaner og rutiner som tilligger en cisterciensermunk, og døde i Morimond 22. september 1158. I 1857 ble det reist en stautue av ham i Freising.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Statue av Otto i Freising, utført av Kaspar von Zumbusch

Chronica de duabus civitatibus og Gesta Friderici Imperatoris regnes som hans to hovedverk. Augustins kristne historiefilosofi (Guds stat) ligger til grunn for begge bøkene og de bærer preg av motsetningene mellom kirke og kong i middelalderen.

Chronica de duabus civitatibus[rediger | rediger kilde]

Otto forfattet i årene 1143 til 1146 det historisk-filosofisk verket Chronica de duabus civitatibus (Om de to stater) i åtte bind, og omhandler de to rikene, det jordiske og det himmelske. Selv om verket omhandler tidligere historie, er det også en kilde til kunnskap om Ottos samtid, da også denne behandles utførlig.

Gesta Friderici Imperatoris[rediger | rediger kilde]

Verket Gesta Friderici Imperatoris (Keiser Fredrik Barbarossas bedrifter) ble skrevet på oppdrag fra keiser Fredrik I, og verket i fire bind er noe partisk til fordel for Huset Hohenstaufen og skildrer Fredrik Is historie fram til 1156. Første bind er skrevet av Otto, selv, de neste skal ha blitt videreført av hans elev Rahewin.

Ottos arbeider er utgitt i nyere tid i verket Monumenta Germaniæ historica, XX. To bøker av hans verdenshistorie og hele hans Gesta Friderici ble utgitt i tysk oversettelse av Horst Kohl (andre opplag i 1894). Verkene er også utgitt i Scriptores rerum germanicarum, 1912

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]