Otto I av Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Otto I av Hellas
Otto of Greece.jpg
Født Otto Friedrich Ludwig von Bayern
1. juni 1815
Salzburg
Død 26. juli 1867
Bamberg
Gravlagt Theatinerkirche
Ektefelle Amalie von Oldenburg
Far Ludwig I av Bayern
Mor Therese av Bayern
Bror Maximilian II av Bayern, Luitpold av Bayern, Adalbert von Bayern
Søster Mathilde Karoline von Bayern, Adelgunde Auguste von Bayern, Hildegard Luise von Bayern, Princess Alexandra of Bavaria
Nasjonalitet Kongeriket Bayern, Hellas
Religion Den romersk-katolske kirke
Utmerkelser ridder av ordenen Det gylne skinn

Otto I av Hellas; i eksil i Bayern, bilde fra 1865

Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 183262.

Den greske nasjonalforsamlingen valgte i august 1832 den liberale bayerske prinsen Otto av Wittelsbach, sønn av Ludwig I av Bayern, til konge.

Et opprør i 1843 tvang ham til å kalle sammen nasjonalforsamlingen, og i 1844 gav han landet en grunnlov som etablerer et representasjonsystem med to kamre; senatet og deputertkammeret. Fra Bayern hadde kong Otto med seg folk som bosatte seg i landsbyer rundt Athen. Under andre verdenskrig ble deres etterkommere hentet hjem som folketyskere og som SS ønsket omplassert til nye tyske kolonier. De fikk plass i en leir i Passau, enda de ønsket seg hjem til Hellas.[1]

Gjennom hele sin tid som konge sto Otto overfor politiske utfordringer angående Hellas’ finansielle svakhet og myndighetenes rolle i kirkens anliggender. Hellas’ politikk var basert på landets tilknytning til de tre stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland, og Ottos evner og dyktighet til å skaffe seg støtte fra stormaktene var nøkkelen til hans grep om makten i Hellas. For å styrke egen posisjon forsøkte Otto å spille interessene til stormaktene opp mot hverandre uten å forverre situasjonen. Da Hellas ble blokkert av den britiske marine i 1850 og på nytt i 1853 for å forhindre at Hellas angrep Det osmanske rike under Krimkrigen, ble Ottos posisjon blant grekerne langt dårligere. Som et resultat var det et forsøk på å myrde dronningen og til sist den 13. februar 1862 brøt et nytt opprør ut, en militærrevolt som førte til at kongen ble avsatt 23. oktober 1862. Han døde i landflyktighet i Bayern i 1867.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mazower, Mark (1999): Dark Continent, Penguin books, ISBN 0-14-024159-0, s. 166-167


Forgjenger:
 - 
Konge av Hellas
Etterfølger:
 Georg I