Otto Emil Birkeli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Emil Birkeli
Født2. februar 1877
Død13. juni 1952 (75 år)
Ektefelle Olene Birkeli (19051952)
Barn Fridtjov Søiland Birkeli
Beskjeftigelse Misjonær
Nasjonalitet Norge

Otto Emil Birkeli (født 1877, død 1952) var en norsk misjonær og religions- og misjonshistoriker fra Stavanger.[1]

Han tok eksamen ved Misjonsskolen i Stavanger i 1902 og reiste det følgende år i Det Norske Misjonsselskaps tjeneste til Madagaskar, hvor han virket til 1919. Han ble lærer ved Misjonsskolen i Stavanger i 1923, forstander samme sted 1937. Birkeli redigerte i en årrekke Norsk Misjonstidende. Han arbeidet også blant annet innenfor fagene etnografi og psykologi. Av hans religionshistoriske publikasjoner må nevnes Fedrekult i Norge (1938, avhandling for den filosofiske doktorgrad; han var den første som tok denne uten å være student), Fedrekult (1943) og Religionshistorie; formlære (1946).

Hans viktigste misjonshistoriske arbeider er En ørkenvandrer; Norges første Afrikamissionær H.C. Knudsen (1925), Misjonshistorie (2 bd., 1935-37), Vest-Madagaskar (i Det Norske Misjonsselskaps historie i hundre år, bd. IV) og Liv i vekst; Stavanger krets av Det norske misjonsselskap 1846-1946.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otto Emil Birkeli Mission Archives