Ottar Svarte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skaldene kveder for Kong Olavs hær, ill. til Olav den helliges saga av Halvdan Egedius (1899). Ottar Svarte var blant Olavs skalder.

Ottar Svarte (norrønt:Óttarr Svarti), født på 900-tallet, død etter 1027, var en islandsk skald som nevnes i Skáldatal, Snorre-Edda, Fagerskinna, Heimskringla og flere andre av kongesagaene og noen av islendingesagaene.[1] Han skal ha vært nevø av Sigvat skald. I Skáldatal er han oppført som hirdskald hos de svenske kongene Olof Skötkonung og Anund Jakob, og hos den norske kong Olav den hellige.

I den korte islendingesagaen Tåtten om Ottar svarte (Óttars þáttr svarta) fortelles det om hvordan Ottar kommer seg unna kong Olav den helliges misnøye over et mansǫngr (kjærlighetskvad) som Ottar hadde diktet til kongens svenskfødte hustru Astrid Olofsdatter (datter til Olof Skötkonung): Etter råd fra onkelen Sigvat skald lager Ottar et hyldningskvad til Olav. I Skáldatal fortelles det at Ottar også har diktet hyldninger til de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knut den store.

Tre av Ottars kvad er kjent og bevart: Óláfsdrápa sœnska til Olof Skötkonung finnes i Snorre-Edda; Hǫfuðlausn til kong Olav har fått dette navnet fordi Ottar berget sitt eget hode ved det; Knútsdrápa til kong Knut finnes i Knýtlinga saga.

Den islandske filologen Finnur Jónsson mener at «Ottar hører bestemt til de bedre skjalde ved sine anskuelige skildringer, flugt og kraft i fremstillingen ligesom også ved sit i det hele udmærkede skjaldesprog.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ottar Svarte i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Finnur Jónsson, Den norsk-islandske litteraturs historie, København (1907), s 139

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]