Otium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Otium og otium cum dignitate er latin, henholdsvis et ord og et uttrykk med betydningen «hvile» eller «fred», og «hvile (fred) med verdighet». I moderne språkbruk brukes uttrykket «nyte sitt otium» om en rolig og komfortabel tilværelse som pensjonist, etter et vel utført livsverk. Romerne oppfattet arbeid som et nødvendig onde, og begrepet otium stod for frihet fra alle forpliktelser; en idealtilstand som muliggjorde dannelse, kunstnerisk utfoldelse og andre sysler uten materiell vinning som mål. Uttrykket brukes av Cicero i Pro Sestio, der han skriver at de som styrer staten, har som oppgave å unne borgerne cum dignitate otium.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guterman Norbert, Latinska sentenser och citat från två årtusenden (s. 63), 3. oppl., 1971, Stockholm, Beckmans