Otium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Otium og otium cum dignitate er latinske henholdsvis ord og uttrykk som betyr «hvile» eller «fred» og «hvile (fred) med verdighet». I moderne språkbruk brukes uttrykket «nyte sitt otium» om et rolig og komfortabelt privatliv etter et vel utført livsverk. Romerne oppfattet arbeid som et nødvendig onde, og begrepet otium stod for frihet fra alle slags plikter; en idealtilstand som muliggjorde dannelse, kunstnerisk utfoldelse og nytelse; sysler uten materiell vinning som mål. Uttrykket brukes av Cicero i Pro Sestio, der han skriver at de som styrer staten har som oppgave å gi borgerne cum dignitate otium.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guterman Norbert, Latinska sentenser och citat från två årtusenden (s. 63), 3. oppl., 1971, Stockholm, Beckmans