Oslo-konvensjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oslo-konvensjonen var en handelsavtale undertegnet i 1930. Her gikk de skandinaviske landene og Benelux-landene sammen om å avtale at man ikke kunne øke tollsatsene mellom landene uten å ha diskutert saken med de andre først. I 1933 sluttet også Finland seg til avtalen. Bakgrunnen for avtalen var de økonomiske vanskelighetene som oppstod i kjølvannet av børskrakket i 1929 og den store depresjonen. Konvensjonen var en solidaritetserklæring mellom landene som sluttet seg til, og like mye et forsøk på fredsbevaring som en handelsavtale. Tanken var at frihandel kunne bidra til å skape fred.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norgeshistorie.no, Marta M. Stachurska-Kounta: «Frihandel for fred». Hentet 30. des. 2016.