Oskar Kristiansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oskar Kristiansen
Født15. okt. 1856Rediger på Wikidata
Oslo
Død6. okt. 1936Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseReferent, historiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Oskar Kristiansen (født 15. oktober 1856 i Kristiania, død 6. oktober 1936[1]) var en norsk stortingsreferent og historiker, som utga flere bøker om norsk økonomisk og sosial historie i første halvdel av 1800-tallet.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av departementsbud Jens Christiansen (1819–1884) og Karen Anne Johannesen (død 1860). Etter å ha vært elev ved Kristiania borger- og realskole og Kristiania katedralskole studerte han ved universitetet og fikk graden cand.mag. i 1880.[1] Alt i 1874 ble han ansatt som referent ved Stortingets stenografkorps (også kalt referentkorps), hvor han senere ble revisor, og hvor han i 1901 ble utnevnt til referentsjef. Han gikk av fra denne stillingen i 1918.[1] Fra 1881 til 1896 var han dessuten lærer ved Otto Anderssens skole.

Kristiansen var ofte på reiser og hadde i løpet av livet besøkt de fleste landene i Europa. Fra 1883 til 1884 bodde han i Paris for å lære fransk, og i perioden 1896–1897 bodde han i Berlin. Ved sin død testamenterte han alt han etterlot seg til Nansenfondet.[2]

Historiker[rediger | rediger kilde]

Han utga et par lærebøker i historie: Læsebog i Nordens historie for middelskolen (1895) og Lærebog i historie for folkeskolen (1897).

Etter å ha gått av fra stillingen i Stortinget utga han en rekke studier over norsk økonomisk og sosial historie på begynnelsen av 1800-tallet: Penge og kapital, næringsveie (1925), Samfærsel i Norge 1814–1830 (1926), Norges finanser 1814–1830 (1931), De fattige i Norge 1814–1845 (1934) og Edruelighetsforhold i Norge 1814–1848 (1934). I Historisk tidsskrift for 1924 skrev han en artikkel om «Norges skibsfart 1815–30». Ottar Dahl kaller Kristiansens skrifter «grunnleggende for den økonomiske historie i første del av 1800-tallet».[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Dødsfall. Arbeiderbladet. 7. oktober 1936. 
  2. ^ Testamentarisk gave til Nansen-fondet. Bergens Arbeiderblad. 26. oktober 1936. 
  3. ^ Dahl, Ottar (1959). Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre. Universitetsforlaget. s. 245. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]