Ork

Orker er eventyrfigurer, vanligvis framstilt med et mørkegrønt uhyggelig utseende og med store tenner stikkende ut av munnen. Orker er kjent fra både historier, film, videospill, rollespill og lignende. Ork er avledet fra orc, avledet fra det latinske Orcus som var et annet ord for den romersk-greske guden Pluto/Hades som hersket over underverden og de døde, og kan sammenlignes i Bibelsk forstand med demoner og lignende.

Orker i gammelengelsk og middelalderske sagn[rediger | rediger kilde]

I gammelengelske (angelsaksiske) eventyr og sagn kjempet Beowulf mot den onde Grendel som skal ha nedstammet fra rasen Orc-néas, som betyr «døde orcus». Grendel bodde i en hule som lå under vann, akkurat som en annen av middelalderens orker, Spekkhoggeren. På engelsk kalles spekkhoggeren for orca og ble i en kilde fra middelalderen beskrevet som skjellet, stivbørstet, med grisetryne og støttenner.

Orker i Ringenes Herre[rediger | rediger kilde]

Orker som de kjennes fra fantasyuniverset stammer fra Tolkiens Ringenes Herre. Tolkien har fått mye av sin inspirasjon fra sagnet om Beowulf. Hans orker bor i huler i klipper, hvor de tjener en enda mer ondskapsfull skapning enn de selv. I motsetning til orkene fra eksempelvis spillene Warhammer eller Warcraft har Tolkiens orker ikke grønn hud.

I Tolkiens oppdiktede univers Midgard tjener orkene de onde maktene. Melkor (Morgoth) gjorde mange alver til slaver. Han slo og ødela dem over lang tid, og av dem skapte han det elendige folket orker. Orkene er fylt med et hat til den som skapte dem, men frykten for ham tvinger dem til å følge ham.