Orgelbøye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En orgelbøye er en lydbøye som legges ut i havet for å varsle sjøfarende om båer og grunner, slik at de kan unngå grunnstøtninger.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Orgelbøyen er konstruert slik at luft suges inn i bøyen når havet løfter bøyen. Når bøyen dukker ned i vannet igjen, trykkes lufta sammen og en stor fløyte gir fra seg en ulende lyd. Noen orgelbøyer var utstyrt med lys i tillegg til lydmekanismen.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Rakkestuten var en orgelbøye.

Andre typer lydbøyer[rediger | rediger kilde]

Før i tiden brukte man ofte lydbøyer, disse varslet om det blåste opp til uvær, man hørte da på fløytens lengde om den var kort eller lang, på den måten kunne folk på land ha en viss peil på hvordan bølgehøyden var. Det har blitt benyttet to typer lydbøyer i norske farvann; klokkebøyer og orgelbøyer. Klokkebøyer har – som betegnelsen tilsier – en klokke fastmontert på toppen. Når havet beveger klokkebøyen, slår en løsthengende hammer mot klokka. Både orgelbøyer og klokkebøyer brukes som sjømerke eller i noen tilfeller fortøyning.