Organisasjonen for afrikansk enhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU eller Organization for African Unity) ble dannet 25. mai 1963.[1] Den ble oppløst 9. juli 2002 av organisasjonens siste leder, sørafrikaneren Thabo Mbeki, og ble erstattet av Den afrikanske union.[2]

Organisasjonens formål var å fremme enhet og solidaritet blant de afrikanske landene og fungere som kontinentets kollektive stemme i verden. OAU ble etablert da noen afrikanske land hadde løsrevet seg fra kolonistyret, mens andre ikke hadde oppnådd uavhengighet.[1] Den arbeidet også for å avvikle koloniherredømmet og avskaffe apartheid[1], og opprettet en frigjøringskomité som skulle bistå frigjøringsbevegelser.[3]

OAUs toppmøte i Kairo, 1964.

Hovedkvarteret ble lagt til Addis Abeba i Etiopia etter invitasjon av keiser Haile Selassie I. Organisasjonens charter ble undertegnet av 32 uavhengige afrikanske stater. Da organisasjonen ble oppløst, var 53 av Afrikas 54 stater medlemmer. Marokko trakk seg i 1985 etter at Vest-Sahara ble opptatt som medlem i 1982.[1]

Til tross for at OAU ofte er blitt oppfattet som byråkratisk og uten makt, har tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan, rost OAU for at den har brakt afrikanere sammen. Kritikere[hvem?] hevder at organisasjonen i løpet av de 37 årene den eksisterte, gjorde lite for å verne om afrikanske borgeres rettigheter.[trenger referanse] OAU opptrådte i liten grad som konfliktløser, bortsett fra etter 1990 da OAU forsøkte å megle i Burundi, Liberia og Rwanda.[1]

På toppmøtet i Abuja i Nigeria i 1991 ble Abuja-avtalen inngått i den hensikt å innføre en felles afrikansk valuta i 2023.[trenger referanse] Abuja-erklæringen tok sikte på å skape et afrikansk fellesmarked.[1]

Generalsekretærer[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Johannessen, Bjørn (1997). Bistands-leksikon: aktører og begreper i norsk og internasjonal bistand. Oslo: Gazette bok. ISBN 8291149070. 
  2. ^ «Union for store utfordringer». Aftenposten. 6. juli 2004. s. 6. 
  3. ^ Eriksen, Tore Linné (1979). Afrika: en verdensdel i kart, tall og figurer. Uppsala: Nordiska afrikainstitutet. ISBN 9171061576. 

Se også[rediger | rediger kilde]