Organdonasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Organdonasjon er når en organdonor gir ett eller flere organer til andre. Som oftest skjer dette når donor er død, men en levende person kan også avgi en nyre og en del av leveren.

Organet som doneres opereres inn i den pasienten som trenger nytt organ. Pr. 2015 er det syv organer som kan doneres bort: hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen. Det benyttes imidlertid også vev som hornhinner, hud og blodårer med klaffer.

Organdonasjon reguleres i Norge av Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova)[1]. Ved transplantasjon av organer fra avdød donor, er det i praksis familien som avgjør om det kan skje. Avgjørelsen skal være basert på avdødes ønske eller antatte ønske. Forutsetning for donasjon av vitale organer, er at donor er hjernedød.

Det finnes ikke noe sentralt register over organdonorer i Norge. Tanken bak dette er at det ville være en utfordring å få mange nok til å melde seg inn i et slikt register, og det er derfor bedre å se på hele befolkningen som potensielle donorer. Dette gjenspeiler seg i statistikk for land med og uten register, for eksempel Spania som ikke har donorregister, men er på førsteplass i Europa. Norge, som ikke har donorregister, nærmer seg toppen i Europa på nyre- og hjertetransplantasjoner. Sverige har et register, men ligger langt bak Norge i antall donasjoner.[2] Tross dette, er det underskudd på organdonorer i Norge.

I Norge er det Stiftelsen Organdonasjon som er pådrivere i forhold til helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å redde liv.

Hvordan bli organdonor[rediger | rediger kilde]

For å bli donor i Norge, må følgende ting gjøres:

  • Underrett minst to av de nærmeste pårørende om beslutningen. De skal bekrefte den avdødes vilje hvis donasjon blir aktuelt.
  • Hent et gratis donorkort på apotek, legekontor eller sykehus. Fyll ut med eget navn og navn og telefonnummer til to av de nærmeste pårørende som er informert om beslutningen.
  • Kortet bæres alltid med i lommebok eller veske.
  • Donorkortet får du også som iPhone, Android og Windows Phone mobilapplikasjon.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) , Lovdata.no
  2. ^ «Spørsmål og svar». Stiftelsen Organdonasjon. Besøkt 2. mai 2011. 
  3. ^ «Donorkort». Stiftelsen Organdonasjon. Besøkt 6. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]