Opposisjon til innvandring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Opposisjon til innvandring (eller motstand mot) eksisterer i de aller fleste nasjonalstater som opplever innvandring, og har blitt en betydelig politisk sak, diskusjonstema og -problem i flere stater. Innvandring i den moderne forstand refererer til bevegelse av personer fra en nasjonalstat til en annen hvor de ikke er statsborgere; det er òg viktig å skjelne mellom lovlig og ulovlig innvandring med tanke på innvandringsopposisjon. Ulovlig innvandring er innvandring som bryter med en stats innvandringslover. Det er også viktig å ta inn i betraktning størrelsen på innvandring.

Hovedbekymringene uttrykt av de som er mot innvandring er de antatte økonomiske kostnadene (jobbkonkurranse og belastning på utdannings- og sosialtjenestesystemene); negativ innvirkning på miljøet gjennom forsterket befolkningsvekst; økt kriminalitet; svekket vern fra smittsomme sykdommer; og i visse tilfeller forvrenging av nasjonalidentitet. Et eksempel på økonomiske argumenter er Danmark, hvor landet angivelig skal ha spart 6,7 milliarder euro (ca. 63 millioner NOK) på en strengere innvandringslov. Hvor betydelig disse innvirkningene er er tema for akademisk og sosial debatt i de fleste vestlige land.

I stater hvor majoriteten av befolkningen er innvandrerbakgrunn, som i USA, tar ofte innvandringsopposisjon form av nativisme[1], og tar da hovedsakelig sikte på førstegenerasjonsinnvandrere.

Hovedargumenter for innvandringsopposisjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kritikk av multikulturalisme

Nasjonalidentitet[rediger | rediger kilde]

Noen innvandringskritikere argumenterer for at innvandring forvrenger nasjonalidentiteten til den «innfødte» befolkning, da, i det fleste land, nasjonalstatens identitet er knyttet til en etnisitet.

Innfødtes rettigheter[rediger | rediger kilde]

Et urfolk har et sett implisitte og eksplisitte urfolksrettigheter basert på deres språklige og historiske tilknytninger til et område. Innvandring som berører et urfolk kan bli sett på som en krenkelse av slike rettigheter.

Nasjonal, kulturell og religiøs enhet[rediger | rediger kilde]

Argumenter som omhandler nasjonal enhet vektlegger bruken av språk og isolasjon; hvis innvandrere isolerer seg i egne samfunn og nekter å lære lokalspråket vil dette muligens til slutt underminere regional og nasjonal enhet, var en viktig årsak til forbedret inter-etniske og inter-religiøse forhold.[2]

Enhetsargumenter kan også brukes for kulturell og religiøs enhet. Kritikere peker også på at hvis innvandrere ikke makter å bli assimilert og tatt opp i den opprinnelige befolkning, så vil de danne ghettoer hvor de vil erstatte den opprinnelige kulturen med sin egen. Begrepet «parallellsamfunn» brukes i Tyskland for å beskrive dette fenomenet.

Økonomiske argumenter[rediger | rediger kilde]

Økonomiske argumenter fokuserer på jobbkonkurranse, og den økte belastningen visse innvandringsgrupper kan tillegge sosiale velferdssystemer, samt boligtilbud og skoler. For eksempel sparte Danmark ifølge en rapport fra 2011 fra det danske integreringsdepartementet 6,7 milliarder euro med den strenge reformen av innvandringsloven, sammenlignet med den tidligere, mer givende innfallsvinkelen.[3][4] Et økonomisk argument mot faglært arbeidskraft fra u-land til i-land er at det kan føre med seg en «hjerneflukt» i den tredje verden.[5]

Miljømessige argumenter[rediger | rediger kilde]

Miljømessige argumenter inkluderer økt forbruk av ressurser, overbefolkning, og i forbindelse med innvandring til stater som i netto er importører av mat og andre livsviktige varer.

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Argumenter som omhandler innvandringskriminalitet peker på at nivået av kriminalitet kan være høyere blant visse innvandringsbefolkninger, og dermed at innvandring av spesifikke folkegrupper kan forutsigbart føre til en økning i kriminalitet. The Handbook of Crime Correlates fra 2009, en undersøkelse av studier av korrelater til kriminalitet, legger frem at de fleste studier på innvandrere har funnet økte kriminalitetsnivåer blant innvandrere sammenlignet med den innfødte befolkning.[6] For eksempel nådde tilfeller av lovbrudd i Oslo begått av personer fra Kosovo, Marokko, Somalia, Irak, Iran og Chile mer en 2 % i alle disse gruppene. Til sammenligning var forekomsten blant ikke-innvandrere rundt 0,7 %.[7]

Nasjonal sikkerhet og militær enhet[rediger | rediger kilde]

Et argument angående nasjonal sikkerhet bygger på terrortrussel, om innvandrere er av en annen religiøs tilhørighet, blant annet i Frankrike; en beslektet frykt er frykten for femtekolonister.

Argumenter angående militær enhet tar utgangspunkt i usikkerhet rundt eventuell lojalitet blant innvandrere i militæret, særlig da om staten en har innvandret til kommer i krig med staten man innvandret fra.[8]

Svekket vern fra smittsomme sykdommer[rediger | rediger kilde]

Innvandrere kan ofte ha opphav fra stater med en vesentlig annen infeksjonsepidemiologi,[9] og dette kan anses som en trussel mot smittevern.

Determinanter for innvandringsopposisjon[rediger | rediger kilde]

Alder, opphavsland og kjønn[rediger | rediger kilde]

En studie utført av det svenske Statistiska centralbyrån fant at Sverigedemokraternas velgermasse var like støttet på tvers av alle aldersgrupper. Muligens overraskende ble det også ikke funnet forskjell i støtte til partiet mellom innvandrere og innfødte svensker. Menn med lavt til middels utdanningsnivå ble funnet å være mer støttende til partiet enn kvinner med høyere utdanningsnivå (se også #Utdanningsnivå under).[10]

Utdanningsnivå[rediger | rediger kilde]

En studie publisert i 2016 i European Economic Review fant, basert på europeisk undersøkelsesdata i perioden 2002–2012, at høyere utdanningsnivåer fører til en «mer positiv rapportert holdning til innvandrere».[11] Forfatterne foreslår at dette kan forklares av svakere økonomisk konkurranse mellom innvandrere og høyt utdannede, en større aversjon mot diskriminering blant høyere utdannede, og en større tro på innvandringens positive sider.[11] En studie fra 2013 i American Journal of Political Science gir noe støtte til den økonomiske konkurranseteorien, da høyt utdannede amerikanere som utviser lave nivåer av fremmedfrykt hadde en tendens til å støtte reduksjoner i antallet høyt utdannede innvandrere.[12]

Innvandringsopposisjon etter land[rediger | rediger kilde]

[[Kategori:{{{topic}}} artikler som trenger oversettelse fra {{ISO 639 navn {{{langcode}}}}} Wikipedia]]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Higham, John (1963). Strangers in the land: patterns of American nativism, 1860–1925. New York: Atheneum. OCLC 421752. 
  2. ^ Roth, Christopher; Sumarto, Sudarno (2. november 2015). «Social Spillovers of a School Building Program: Evidence on Improved Inter-Ethnic and Inter-Religious Relationships» – via papers.ssrn.com. 
  3. ^ Reimann, Anna (29. april 2011). «Putting a price on foreigners: strict immigration laws 'Save Denmark Billions'». Spiegel Online. Besøkt 14. september 2014. 
  4. ^ «Denmark's immigration laws save country £6 billion». The Daily Telegraph. Telegraph Media Group. Besøkt 14. september 2014. 
  5. ^ Makasa, E. (1. januar 2008). «The Human Resource crisis in the Zambian Health Sector – a discussion paper». 35 (3). doi:10.4314/mjz.v35i3.46522 – via www.ajol.info. 
  6. ^ Ellis, Lee; Beaver, Kevin M.; Wright, John (2009). Handbook of crime correlates. London: Academic. ISBN 9781282168510. 
  7. ^ Skarðhamar, Torbjørn; Thorsen, Lotte R.; Henriksen, Kristin (2011). Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning (pdf). Statistics Norway. 
  8. ^ Kozak, Krystof. «Are Immigrants Disloyal? The Case of Mexicans in the U.S.». European Association for American Studies. Besøkt 20. juli 2016. 
  9. ^ «Innvandrere og smittevern (inkludert adoptivbarn)». Folkehelseinstituttet. Besøkt 20. juli 2016. 
  10. ^ SCB. 2015. Partisympatiundersökningen. http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Demokrati/Partisympatier/Partisympatiundersokningen-PSU/12436/12443/Behallare-for-Press/391417/
  11. ^ a b d'Hombres, Beatrice; Nunziata, Luca. «Wish You Were Here? Quasi-Experimental Evidence on the Effect of Education on Self-Reported Attitude toward Immigrants». European Economic Review. doi:10.1016/j.euroecorev.2016.02.007. 
  12. ^ Malhotra, Neil; Margalit, Yotam; Mo, Cecilia Hyunjung (1. april 2013). «Economic Explanations for Opposition to Immigration: Distinguishing between Prevalence and Conditional Impact». American Journal of Political Science (engelsk). 57 (2): 391–410. ISSN 1540-5907. doi:10.1111/ajps.12012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

Canada[rediger | rediger kilde]

Andre stater[rediger | rediger kilde]

  • Betz, Hans-Georg (2007), «Against the 'Green Totalitarianism': Anti-Islamic nativism in contemporary radical right-wing populism in Western Europe», i: Schori Liang, Christina, Europe for the Europeans the foreign and security policy of the populist radical right, Aldershot, England Burlington, Vermont: Ashgate, ss. 33–54, ISBN 9780754686255. 
  • Identity and intolerance : nationalism, racism, and xenophobia in Germany and the United States. Washington, D.C. Cambridge: German Historical Institute Cambridge University Press. 1998. ISBN 9780521591584. 
  • Lucassen, Leo (2005). The immigrant threat: the integration of old and new migrants in western Europe since 1850. Urbana, Illinois: University of Illinois Press. ISBN 9780252072949.  Examines Irish immigrants in Britain, Polish immigrants in Germany, Italian immigrants in France (before 1940), and (since 1950), Caribbeans in Britain, Turks in Germany, and Algerians in France.
  • Europe for the Europeans the foreign and security policy of the populist radical right. Aldershot, England Burlington, Vermont: Ashgate. 2007. ISBN 9780754686255.