Oppmålingsgebyr
Et oppmålingsgebyr er et pengebeløp som kreves inn av oppmålingsmyndigheten i en kommune for arbeidet med å utføre en kartforretning og å utferdige et målebrev, eller for annet arbeid etter «Delingsloven». Gebyret skal i prinsippet dekke de reelle arbeidsutgiftene, materiell og kjøreutgifter for det produktet som leveres til rekvirenten (kunden).
Samtlige kommuner i landet har imidlertid utarbeidet et standard gebyrregulativ som innebærer at kunden i prinsippet skal betale et standardbeløp som skal dekke «gjennomsnittlige kostnader» ved en tilsvarende forretning, uavhengig av arbeidet med kundens spesielle sak.
Kritikk av gebyrsatsene[rediger | rediger kilde]
Mange kunder, som får utført lite arbeidskrevende oppdrag av kommunal oppmålingstjeneste, har følt at gebyret de betaler ikke har noen sammenheng med utført arbeid. I tillegg kommer at flere kommuner har innført et oppmålingsgebyrregulativ som er politisk behandlet, med liten tanke på reelle kostnader.
Ny matrikkellov[rediger | rediger kilde]
Den 17. juni 2005 ble ny Lov om eiendomsregistrering (forkortet til «Matrikkelloven») vedtatt. Departementet har ennå ikke bestemt når den skal tre i kraft. Et av de vesentlige poengene i denne loven er at kundene skal betale etter reelle utgifter. En vesentlig endring er at arbeidet med registrering av eiendom frem til selve matrikkelføringen kan utføres av private, autoriserte landmålere.
Siste[rediger | rediger kilde]
Den rødgrønne regjeringen har i en pressemelding den 21. august 2006 signalisert at den vil foreslå at tjenestedelen etter den nye matrikkelloven (i motsetning til i de fleste andre vestlige land) fremdeles skal være et kommunalt monopol. Det er derfor uklart hvordan den nye loven vil bli utformet, og når den vil tre i kraft, eller om den i det hele tatt vil føre til forbedringer for kundene.