Kartforretning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Markprotokoll

En kartforretning er den juridiske betegnelsen på en grenseoppgang i marken etter «delingsloven». Det er rekvirenten (den som forlanger kartforretningen) som betaler omkostningene ved en kartforretning, og resultatet er et målebrev.

Grunnlag[rediger | rediger kilde]

Etter "delingsloven" av 23. juni 1978 er det «oppmålingsmyndigheten» i kommunen som skal avholde kartforretning. En kartforretning kan kreves av:

Dersom en eiendom skal deles, eller dersom en del av en eiendom skal festes (leies) bort for mere enn 10 år det avholdes kartforretning.

Kartforretninger avholdes også for å få fastlagt grenser for en eksisterende eiendom, for å få fastlagt en enkelt grensestrekning, for å justere eksisterende grenser, eller for å få bilagt en grensetvist.

Forberedelse[rediger | rediger kilde]

Oppmålingsmyndigheten sender ut innkalling til grunneieren og til lovlige eiere eller festere av alle tilstøtende eiendommer med minimum en ukes varsel. I innkallingen opplyses om tidspunkt og fremmøtested for forretningen. Det opplyses også om mulighetene for å møte med fullmektig og om klagemulighetene. Partene bes om å medbringe dokumenter som er av betydning for grensefastsettelsen.

Utførelse[rediger | rediger kilde]

Kartforretningens administrator, (som vanligvis er en landmåler), går opp grensene i marken sammen med alle de fremmøtte partene. Eksisterende grensemerker blir merket, og omforente nye grensemerker blir avtalt og merket i marken. Plasseringen av grensemerkene blir avtegnet på en «markprotokoll», etter beste skjønn av vedkommende administrator. Eventuelle avtaler mellom partene kan også bli anmerket på markprotokollen.

Til sist blir innholdet i markprotokollen lest opp for partene, og samtlige parter underskriver markprotokollen.

Etterarbeid[rediger | rediger kilde]

Etter at forretningen er avsluttet, foretar oppmålingsmyndigheten nedsetting av de avtalte nye grensemerkene, og nøyaktig innmåling av grensepunktene i det koordinatsystem som vedkommende kommune benytter. Deretter blir målingene beregnet og tegnet opp i kommunens GIS system.

Det blir foretatt kontroll med at alle lovlige parter har møtt, og eventuelle manglende fullmakter blir innhentet. Dersom en part ikke har møtt ved befaringen, blir vedkommende tilskrevet med resultatet av forretningen, og bedt om å godkjenne grensene.

Til slutt blir det utferdiget et målebrev over grensene, som før matrikkellovens innføring i 2010 ble sendt til tinglysing.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]