Opel Kapitän

Opel Kapitän, var sammen med "Admiral" og "Diplomat" som kom i 1964, en av Opels store modeller. Den ble produsert i perioden 1938–1970. Alle førkrigs-modellene hadde seks-sylindrede rekkemotorer på 2,5 til 2,8 liter og selvbærende karosseri.

Kapitän ’39 (1938–1940)

Kapitän var den siste Opelmodellen som ble konstruert før andre verdenskrig. Den ble først vist på slutten av 1938 og presentert for det internasjonale publikum på bilutstillingen i Genève våren 1939. Førkrigs-Opel Kapitän ble tilbudt som limousin med to eller fire dører og som cabriolet.

Før den sivile bilproduksjonen måtte innstilles høsten 1940, ble det bygd 25 371 enheter. I tillegg ble tre enkelteksemplarer bygd i 1943 (til sammen 25 374]. Prisen for en todørs limousin var 3 575 riksmark (RM) og 3 975 RM for en firedørs. Cabrioleten kostet 4 325 RM. Bilen hadde suksess også utenfor Tyskland.

Kapitän '48 (1948-1950)

I 1947 ble produksjonen av Olympia gjenopptatt først. Høsten 1948 kom Kapitän tilbake i produksjon med minimale endringer. Riktignok bare som firedørs limousin. Endringene var: Dørene bak var hengslet i bakkant, lyskasterne var nå runde, støtfangeren hadde større horn og hjuldekslene var endret. Motoren var den samme son før krigen (seks sylindre i rekke med 2,5 liters volum og effekt på 40 kw/55 HK). Girspaken sto i midten og bilen kom opp i 126 km/t.

Frem til april 1950 ble 12 936 bygd.

Kapitän ’50 (1950–1951)

Kapitän ’50 fikk noen endringer og forbedringer. Tydeligst var at bilen fikk rattgir, et nytt dashbord (identisk med Kapitän ’51) og nytt design for innenutkledningen og setetrekk (striper). 2,5 liter motorens kompresjon ble øket fra 6,0:1 til 6,1:1.

Kapitän ’50 ble bygd fra mai 1950 til februar 1951 i 17 470 eksemplarer.

Kapitän ’51 (1951–1953)

Kapitän ’51 med sitt moderniserte karosseri, udelt bakvindu, mer krom og en sterkere motor (43 kW / 58 HK) var et av de første tegn på det tyske «økonomiske under». I 50-åra var denne bilen populær og et statussymbol. Den lå til tider på tredjeplass i bilregistreringsstatistikken etter VW og Opel Olympia Rekord. Fra mars 1951 til juli 1953 ble tilsammen 48 587 bygd. Prisen var 9 250 DM (fra 1. august 1951: 9 600 DM).

Kapitän ’54 (1953–1955)

Høsten 1953 fikk den nye Kapitän ’54 et pongtongkarosseri i amerikansk stil med en markant «haikjeft»-grill. Alle dørene var nå hengslet foran og frontruta var udelt. Motorens ytelse steg til 50 kW (68 PS), maksimalhastigheten til 138 km/h.

I produksjonstiden fra november 1953 til juli 1955 ble 61 543 bygd. Prisen var 9 500 DM (fra 3. januar 1955: 8 990 DM).

Kapitän ’56 / ’57 (1955–1958)

I 1955 ble en facelift gjennomført; Motordekslet ble glattet, grillen bestod nå av loddrette gitterstaver i stedet for «haikjeften». Bakskjermene fikk små finner. Motorens ytelse ble økt til 55 kW (75 HK).

For første gang kunne man for 900 DM tillegg i prisen, kjøpe en „luksusversjon“, som blant annet var utstyrt med enkeltseter foran, avblendbart speil inne, ryggelys og annet «snadder». Overdrive (for 2. og 3. gir) var også tilgjengelig.

Av Kapitän ’56 og Kapitän ’57 ble tilsammen 92 555 bygd.

Kapitän P 2,5 (opprinnelig „P“, 1958-1959)

Opel Kapitän P 2,5 (P = Panoramascheibe), kom i 1958, med en 2,5 liters motor med en ytelse på 59 kW (80 HK). Stylingen med finner bak og med panoramavinduer foran og bak og masse krom var inspirert av tidens amerikanske biler. På grunn av nøkkelhullformen på baklysene fikk bilen tilnavnet „nøkkelhullkaptein“, ofte også Kapitän „P 1“.

Fordi taket gikk langt nedover og panoramavinduet bak gikk rundt hjørnet, var bakdøren ikke bare optisk smale, det var virkelig vanskelig for voksne å komme inn i baksetet. Andre kritikkpunkter var dårlig utsikt til siden for baksetepassasjerene. Denne kritikken førte til at denne modellen ble avløst etter et år.

Kapitän P 2,5 kostet 10'250 DM, fra juni 1958 til juni 1959 ble 34'842 bygd.

For et tillegg på 750 DM kunne man kjøpe en luksusversjon og for 650 DM ekstra var overdrive tilgjengelig.

Kapitän P 2,6 (1959–1963)

Sommeren 1959 kom en Kapitän, som var mer saklig og „europeisk“: Det nye karosseriet hadde en flatere, strukket linjeføring med et ennu større panoramavindu foran. Takformen ble endret, slik at det ikke lenger var vanskelig å komme inn i baksetet. Motoren vokste til 2605 cm³ med 90 HK (66 kW) ytelse og maksimalhastigheten til 150 km/t.

Det ble den mest vellykkede Kapitän som noensinne ble bygd. Inntil 1960 kunne den leveres med overdrive, deretter var en automatisk 3-girs-„Hydramatic“-girkasse og fra og med 1962 en servostyring foruten en „L“-Version som ekstrautstyr. Opel sluttet også med den amerikanske «uskikken» å komme med en «ny» modell nesten hvert år. Fra august 1959 til desember 1963 ble tilsammen 145 616 Kapitän P 2,6 bygd. De siste bilene ble registrert i februar 1964. P 2,6 var den siste Opel Kapitän i seks-sylinder-klassen som rangerte foran Mercedes-Benz i den tyske registreringsstatistikken for nye biler.

Typebetegnelsen „Kapitän P-LV“ blir ofte brukt galt, særlig for Kapitän P 2,6. Det kommer fra en feil i Oswald-standardverk, som blir kopiert stadig vekk: Betegnelsen „LV“ er Opel-intern og betyr „Limousine viertürig“ (limousine fire dører), analogt står f.eks. „LZ“ für „Limousine zweitürig“ (limousin to dører) (jfr. reservedelskatalogene). „LVL“ betyr „Limousine viertürig Luxus“. Denne Kapitän-modellen het internt først Kapitän P og senere – for å uttrykke forskjellen til P 2,6 med større motor – nettopp P 2,5. Av Opel Kapitän P 2,6 fantes også en todørs coupé-artig modell, som i meget lite antall, ble bygd hos „Karosseriebau Autenrieth“ i Darmstadt. To av dem er kjent.

Kapitän var den mest spartanske i Opels KAD-serie (KapitänAdmiralDiplomat). A-modellene av disse tre variantene var identiske i utseende. Da B-modellene ble introdusert skilte Kapitän og Admiral lag med Diplomat, ved at sistnevnte fikk en noe annen utforming av front- og hekkpartiet.

Mens både Admiral og Diplomat ble produsert frem til 1977, ble produksjonen av Kapitän avsluttet rundt 1970.

Opel Kapitän A (1964–1968)

Våren 1964 begynte produksjonen av KAD (Kapitän/Admiral/Diplomat) A-serien og dermed også Opel Kapitän A som den minste modellen i «overklassen».

Det konsekvente, elegante karosseriet uten panoramavinduer var identisk med karosseriet til den bedre utstyrte Admiral og den øverste modellen Diplomat. 2,6 liter motoren ble økt til 100 HK (74 kW), og høsten 1965 kom en fullstendig ny motor med 2 784 cm³ og 125 HK (92 kW) ytelse, som passet bedre til den store vogna. En fire-girs girkasse var også ny.

Produksjonen ble avsluttet høsten 1968. Modellserien Kapitän-Admiral-Diplomat som steg i trinn etter utstyret, blir nå forkortet med „KAD“. Fra da av mistet Opel førsteplassen i seks-sylinder-klassen i den tyske registreringsstatistikken for nye biler.

Se: Opel KAD A

Opel Kapitän B (1969–1970)

Tidlig i 1969 kom KAD-B-serien ut, derved også Kapitän B. Opphengningen ble forbedret med en De-Dion-bakakse og karosseriet ble litt mindre (ca. 5 cm i lengden og bredden).

Produksjonen av Kapitän B sluttet allerede våren 1970, og dermed forsvant navnet Kapitän fra Opels tilbudslister. KAD-B-serien fortsatte med Admiral og Diplomat frem til 1976 rsp. 1977.

Se: Opel KAD B

Autoritetsdata