Charles Garnier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Charles Garnier
Charles garnier.jpg
Født Jean Louis Charles Garnier
6. november 1825
Paris
Død 3. august 1898 (72 år)
Paris
Gravlagt Cimetière du Montparnasse
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts (–1848)
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie des beaux-arts
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen, Prix de Rome, Royal Gold Medal

Operahuset i Paris.

Charles Garnier (født 6. november 1825 i Paris, død 3. august 1898 i Paris) var en fransk arkitekt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charles Garnier kom fra enkle kår. I Paris gikk han på tegneskole, og begynte i 1842 på arkitekturstudium ved École des Beaux-Arts.[1] Deretter arbeidet han blant annet som tegner for en av samtidens mest kjente og innflytelsesrike franske arkitekter, Eugène Viollet-le-Duc.

Arkitektkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1848 vant Garnier Prix de Rome og levde fra 1849 til 1854 i Roma. Dessuten reiste han runst i Hellas og Tyrkia.

I 1858 giftet han seg med Louise Bary (1836–1919); paret fikk to barn, Daniel (1862–1864) og Christian (1872–1898).

Tilbakevendt til Paris var han relartivt ukjent som arkitekt, og det var derfor en overraskelse da han i 1860 vant arkitektkonkurransen for nytt operahus. Han vant oppdraget foran mange mer kjente arkitekter, som til og med sin gamle læremester Viollet-le-Duc. Oppdraget var ett av århundrets største i Paris. Garniers fremste verk ble da også Paris' operahus (1861–74), om hvilket han skrev en monografi i to bind i 1881. Det ble et eksempel på det som ble kalt Stil Napoleon III.

Han tegnet også observatoriet i Nice[2] sammen med Gustave Eiffel, kasinoet i Monte Carlo, dessuten Panorama Marigny (1880/1882[3], etter 1894 Théâtre Marigny), Opéra de Monaco, og sin egen Villa Garnier i Bordighera i italieniserende stil.

Skriftlige arbeider[rediger | rediger kilde]

Garnier har utført grundige klassiske studier og offentliggjort mange arbeider om gresk kunst. Han var en av de fremste representanter for 1800-tallets renessanse- og barokkinspirert arkitektur. [4]

Han siste skrift var L'habitation humaine (1891, med A. Amman).[2]

Garnier ligger begravd på Montparnassekirkegården i Paris.

Verker[rediger | rediger kilde]

Panorama Martigny
  • A Travers les Arts. Causeries et mélanges. Paris 1869 (Internet Archive)
  • Le Théâtre, Paris 1871 (Internet Archive) (zum Bau und zur Nutzung von Theaterbauten)
  • Histoire du Nouvelle Opéra de Paris. 2 bind, Paris 1881 (BNF)
  • Temple de Jupiter Panhellénien à Egine (Restauration des monuments antiques par les architectes pensionnaires de l'Académie de France à Rome). Firmin-Didot, Paris 1884 (HEIDI)
  • med Auguste Ammann: L’Habitation humaine. Hachette, Paris 1891

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean-Michel Leniaud: Charles Garnier. Éditions du patrimoine, Paris 2003, ISBN 2-85822-705-5.
  • Massimiliano Savorra: Charles Garnier in Italia. Un viaggio attraverso le arti. 1848-1854. Il Poligrafo, Padova 2003, ISBN 88-7115-349-9.
  • Bruno Girveau (utg.): Charles Garnier. Un architecte pour un empire exposition présentée à l’École Nationale Supérieure des Beaux-arts, Paris, du 26 octobre 2010 au 9 janvier 2011. Beaux-arts de Paris les Éditions, Paris 2010, ISBN 978-2-84056-342-6.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wolf Stadler o. a.: Lexikon der Kunst 5. Gal – Herr. Karl Müller Verlag, Erlangen 1994, ISBN 3-86070-452-4, s. 13.
  2. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
  3. ^ Bernard Comment: The Panorama, Reaktion Books, London, 2003, s. 68
  4. ^ Bra Böckers lexikon, 1975

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Charles Garnier – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata