Charles Garnier
| Charles Garnier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Louis Charles Garnier 6. nov. 1825[1][2][3][4]  former 12th arrondissement of Paris[5][6] Paris[7] | ||
| Død | 3. aug. 1898[1][3][4][8] (72 år) 5. arrondissement[9][6] Paris[7] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, arkitekturteoretiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts (–1848) (studieretning: arkitektur) | ||
| Ektefelle | Louise Garnier (1858) | ||
| Barn | Christian Garnier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[10] | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1874–) | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (1896)[11]
Prix de Rome (1848)[12] Royal Gold Medal (1886) Offiser av Æreslegionen (1875)[13] Kommandør av Æreslegionen (1889)[14] Ridder av Æreslegionen (1864)[14] | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Charles Garnier (født 6. november 1825 i Paris, død 3. august 1898 i Paris) var en fransk arkitekt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Charles Garnier kom fra enkle kår. I Paris gikk han på tegneskole, og begynte i 1842 på arkitekturstudium ved École des Beaux-Arts.[15] Deretter arbeidet han blant annet som tegner for en av samtidens mest kjente og innflytelsesrike franske arkitekter, Eugène Viollet-le-Duc.
Arkitektkarriere[rediger | rediger kilde]
I 1848 vant Garnier Prix de Rome og levde fra 1849 til 1854 i Roma. Dessuten reiste han runst i Hellas og Tyrkia.
I 1858 giftet han seg med Louise Bary (1836–1919); paret fikk to barn, Daniel (1862–1864) og Christian (1872–1898).
Tilbakevendt til Paris var han relartivt ukjent som arkitekt, og det var derfor en overraskelse da han i 1860 vant arkitektkonkurransen for nytt operahus. Han vant oppdraget foran mange mer kjente arkitekter, som til og med sin gamle læremester Viollet-le-Duc. Oppdraget var ett av århundrets største i Paris. Garniers fremste verk ble da også Paris' operahus (1861–74), om hvilket han skrev en monografi i to bind i 1881. Det ble et eksempel på det som ble kalt Stil Napoleon III.
Han tegnet også observatoriet i Nice[16] sammen med Gustave Eiffel, kasinoet i Monte Carlo, dessuten Panorama Marigny (1880/1882[17], etter 1894 Théâtre Marigny), Opéra de Monaco, og sin egen Villa Garnier i Bordighera i italieniserende stil.
Skriftlige arbeider[rediger | rediger kilde]
Garnier har utført grundige klassiske studier og offentliggjort mange arbeider om gresk kunst. Han var en av de fremste representanter for 1800-tallets renessanse- og barokkinspirert arkitektur.[18]
Han siste skrift var L'habitation humaine (1891, med A. Amman).[16]
Garnier ligger begravd på Montparnassekirkegården i Paris.
Verker[rediger | rediger kilde]
- A Travers les Arts. Causeries et mélanges. Paris 1869 (Internet Archive)
- Le Théâtre, Paris 1871 (Internet Archive) (zum Bau und zur Nutzung von Theaterbauten)
- Histoire du Nouvelle Opéra de Paris. 2 bind, Paris 1881 (BNF)
- Temple de Jupiter Panhellénien à Egine (Restauration des monuments antiques par les architectes pensionnaires de l'Académie de France à Rome). Firmin-Didot, Paris 1884 (HEIDI)
- med Auguste Ammann: L’Habitation humaine. Hachette, Paris 1891
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jean-Michel Leniaud: Charles Garnier. Éditions du patrimoine, Paris 2003, ISBN 2-85822-705-5.
- Massimiliano Savorra: Charles Garnier in Italia. Un viaggio attraverso le arti. 1848-1854. Il Poligrafo, Padova 2003, ISBN 88-7115-349-9.
- Bruno Girveau (utg.): Charles Garnier. Un architecte pour un empire exposition présentée à l’École Nationale Supérieure des Beaux-arts, Paris, du 26 octobre 2010 au 9 janvier 2011. Beaux-arts de Paris les Éditions, Paris 2010, ISBN 978-2-84056-342-6.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Garnier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Jean Louis Charles Garnier», Léonore LH//1077/65[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Charles Garnier», RKD kunstner-ID 113228[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2083, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500017182, utgitt 7. august 2021, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 144623, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ archives.paris.fr, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 113228, rkd.nl, besøkt 13. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wolf Stadler o. a.: Lexikon der Kunst 5. Gal – Herr. Karl Müller Verlag, Erlangen 1994, ISBN 3-86070-452-4, s. 13.
- ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
- ^ Bernard Comment: The Panorama, Reaktion Books, London, 2003, s. 68
- ^ Bra Böckers lexikon, 1975
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Charles Garnier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Charles Garnier i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- d002090 hos Structurae