Oliver Tambo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oliver Tambo
Oliver Tambo (1981).jpg
Født27. oktober 1917[1][2]
Mbizana Local Municipality
Død24. april 1993[1] (75 år)
Johannesburg
Ektefelle Adelaide Tambo
Barn Dali Tambo, Oliver Tambo Junior
Utdannet ved Universitetet i Fort Hare
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti African National Congress
Nasjonalitet Sør-Afrika
Utmerkelser Vennskapsordenen (1987)[3], Isitwalandwe Medal, Ordenen folkenes vennskap, Mapungubwe-ordenen i platina (2012)

Oliver Reginald Tambo (født 27. oktober 1917, død 24. april 1993) var en sørafrikansk anti-apartheid-politiker og en sentral skikkelse i African National Congress (ANC).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tambo ble født i Mbizana i det østlige Mpondoland, i det som i dag er Eastern Cape, og var av Xhosafolket.

I 1940 ble han, sammen med flere andre, blant andre Nelson Mandela, utvist fra Fort Hare University etter å ha deltatt i en studentstreik. I 1942 dro han tilbake til sin tidligere skole i Johannesburg for å undervise i naturvitenskap og matematikk.

Tambo var, sammen med Mandela og Walter Sisulu, en av grunnleggerne av ANC Youth League i 1943. Ungdomsorganisasjonen foreslo at man skulle endre taktikken i antiapartheid-arbeidet. Tidligere hadde ANC forsøkt å fremme sin sak ved opprop og demonstrasjoner, men ANC Youth League følte at dette var utilstrekkelig til å oppnå gruppens målsetninger, og foreslo sitt eget «handlingsprogram». Dette programmet anbefalte virkemidler som boikott, sivil ulydighet, streiker og samarbeidsnekt.

I 1955 ble Oliver Tambo generalsekretær i ANC, etter at Walter Sisulu ble satt i husarrest av den sørafrikanske regjeringen. i 1958 ble han varapresident for ANC, før han i 1959 ble dømt til fem års husarrest av regjeringen.

Som en reaksjon på dette ble Tambo sendt utenlands av ANC for å mobilisere internasjonal motstand mot apartheid. Han var involvert i dannelsen av South African United Front, som bidro til at Sør-Afrika ble ekskludert fra Samveldet av nasjoner i 1961. I 1967 ble Tambo fungerende president i ANC, etter at Albert Lutuli døde. I 1985 ble han gjenvalgt som president i ANC. Han fikk et alvorlig slag i 1989, men fortsatte å være et symbol for antiapartheid-arbeidet både utenlands og i Sør-Afrika.

Han kom tilbake til Sør-Afrika i 1991 etter over 30 års eksil i Zambia. Tambo døde på grunn av komplikasjoner etter et nytt slagtilfelle i april 1993.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Den 27. oktober 2006 fikk den internasjonale flyplassen i Johannesburg navn etter Tambo og ble kalt OR Tambo internasjonale lufthavn. Tambo ble i 2012 posthumt tildelt Mapungubwe-ordenen i platina.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Oliver Tambo, biography/Oliver-Tambo
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Oliver Tambo, w6bk1q9w
  3. ^ http://www.prazskyhradarchiv.cz/archivKPR/upload/rp.pdf
  4. ^ National Orders awards April 2012, South Africa Government Information.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]