Oliver Tambo
| Oliver Tambo | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 27. okt. 1917[1][2][3][4] Winnie Madikizela-Mandela Local Municipality | ||
| Død | 24. apr. 1993[1][2][4][5] (75 år) Johannesburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Fort Hare, St. Martin's School |
||
| Ektefelle | Adelaide Tambo |
||
| Barn | Dali Tambo, Oliver Tambo, Jr. |
||
| Parti | African National Congress |
||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika |
||
| Utmerkelser | Vennskapsordenen (1987)[6], Isitwalandwe Medal, Ordenen folkenes vennskap, Mapungubwe-ordenen i platina (2012) |
||
Oliver Reginald Tambo (født 27. oktober 1917, død 24. april 1993) var en sørafrikansk anti-apartheid-politiker og en sentral skikkelse i African National Congress (ANC).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tambo ble født i Mbizana i det østlige Mpondoland, i det som i dag er Eastern Cape, og var av Xhosafolket.
I 1940 ble han, sammen med flere andre, blant andre Nelson Mandela, utvist fra Fort Hare University etter å ha deltatt i en studentstreik. I 1942 dro han tilbake til sin tidligere skole i Johannesburg for å undervise i naturvitenskap og matematikk.
Tambo var, sammen med Mandela og Walter Sisulu, en av grunnleggerne av ANC Youth League i 1943. Ungdomsorganisasjonen foreslo at man skulle endre taktikken i antiapartheid-arbeidet. Tidligere hadde ANC forsøkt å fremme sin sak ved opprop og demonstrasjoner, men ANC Youth League følte at dette var utilstrekkelig til å oppnå gruppens målsetninger, og foreslo sitt eget «handlingsprogram». Dette programmet anbefalte virkemidler som boikott, sivil ulydighet, streiker og samarbeidsnekt.
I 1955 ble Oliver Tambo generalsekretær i ANC, etter at Walter Sisulu ble satt i husarrest av den sørafrikanske regjeringen. i 1958 ble han varapresident for ANC, før han i 1959 ble dømt til fem års husarrest av regjeringen.
Som en reaksjon på dette ble Tambo sendt utenlands av ANC for å mobilisere internasjonal motstand mot apartheid. Han var involvert i dannelsen av South African United Front, som bidro til at Sør-Afrika ble ekskludert fra Samveldet av nasjoner i 1961. I 1967 ble Tambo fungerende president i ANC, etter at Albert Lutuli døde. I 1985 ble han gjenvalgt som president i ANC. Han fikk et alvorlig slag i 1989, men fortsatte å være et symbol for antiapartheid-arbeidet både utenlands og i Sør-Afrika.
Han kom tilbake til Sør-Afrika i 1991 etter over 30 års eksil i Zambia. Tambo døde på grunn av komplikasjoner etter et nytt slagtilfelle i april 1993.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Den 27. oktober 2006 fikk den internasjonale flyplassen i Johannesburg navn etter Tambo og ble kalt OR Tambo internasjonale lufthavn. Tambo ble i 2012 posthumt tildelt Mapungubwe-ordenen i platina.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oliver-Tambo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014827, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 60324, oppført som Oliver Reginald Tambo[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120377580[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Oliver Reginald Tambo, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tambo-oliver-reginald[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Orders awards April 2012, South Africa Government Information.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]