Oliver Tambo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oliver Tambo
Oliver Tambo (1981).jpg
Født27. oktober 1917
Mbizana Local Municipality
Død24. april 1993 (75 år)
Johannesburg
Ektefelle Adelaide Tambo
Barn Dali Tambo, Oliver Tambo Junior
Utdannet ved Universitetet i Fort Hare
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti African National Congress
Nasjonalitet Sør-Afrika
Utmerkelse Vennskapsordenen (1987), Isitwalandwe Medal, Ordenen folkenes vennskap, Mapungubwe-ordenen i platina (2012)

Oliver Reginald Tambo (født 27. oktober 1917, død 24. april 1993) var en sørafrikansk anti-apartheid-politiker og en sentral skikkelse i African National Congress (ANC).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tambo ble født i Mbizana i det østlige Mpondoland, i det som i dag er Eastern Cape, og var av Xhosafolket.

I 1940 ble han, sammen med flere andre, blant andre Nelson Mandela, utvist fra Fort Hare University etter å ha deltatt i en studentstreik. I 1942 dro han tilbake til sin tidligere skole i Johannesburg for å undervise i naturvitenskap og matematikk.

Tambo var, sammen med Mandela og Walter Sisulu, en av grunnleggerne av ANC Youth League i 1943. Ungdomsorganisasjonen foreslo at man skulle endre taktikken i antiapartheid-arbeidet. Tidligere hadde ANC forsøkt å fremme sin sak ved opprop og demonstrasjoner, men ANC Youth League følte at dette var utilstrekkelig til å oppnå gruppens målsetninger, og foreslo sitt eget «handlingsprogram». Dette programmet anbefalte virkemidler som boikott, sivil ulydighet, streiker og samarbeidsnekt.

I 1955 ble Oliver Tambo generalsekretær i ANC, etter at Walter Sisulu ble satt i husarrest av den sørafrikanske regjeringen. i 1958 ble han varapresident for ANC, før han i 1959 ble dømt til fem års husarrest av regjeringen.

Som en reaksjon på dette ble Tambo sendt utenlands av ANC for å mobilisere internasjonal motstand mot apartheid. Han var involvert i dannelsen av South African United Front, som bidro til at Sør-Afrika ble ekskludert fra Samveldet av nasjoner i 1961. I 1967 ble Tambo fungerende president i ANC, etter at Albert Lutuli døde. I 1985 ble han gjenvalgt som president i ANC. Han fikk et alvorlig slag i 1989, men fortsatte å være et symbol for antiapartheid-arbeidet både utenlands og i Sør-Afrika.

Han kom tilbake til Sør-Afrika i 1991 etter over 30 års eksil i Zambia. Tambo døde på grunn av komplikasjoner etter et nytt slagtilfelle i april 1993.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Den 27. oktober 2006 fikk den internasjonale flyplassen i Johannesburg navn etter Tambo og ble kalt OR Tambo internasjonale lufthavn. Tambo ble i 2012 posthumt tildelt Mapungubwe-ordenen i platina.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Orders awards April 2012, South Africa Government Information.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]