Ole Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Eide
Ole Eide (Mathiesen-150 01 1).jpg
Foto: NTNU Universitetsbiblioteket
Født7. februar 1803
Stjørdal
Død26. mai 1866 (63 år)
Frol
Beskjeftigelse Forretningsdrivende, misjonær, politiker
Nasjonalitet Norge

Ole Eide (født 7. februar 1803 i Stjørdal, død 26. mai 1866 i Frol)[1] var en norsk farver, forretningsmann og misjonsvenn. Han var Levanger bys ordfører i 1854[2] og virket «betydningsfullt både i Levanger og hele omegnen til Guds rikes fremme».[3][4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av farver John Larsen Eide og hustru Ingeborg Olsdatter på Medbroen gård i Stjørdal.[5] Faren var også medhjelper i Værnes kirke. I 1822 flyttet familien til Skogn.[6] Han giftet seg i 1834 med Kirsten Ranum, datter av gårdbruker Ingebrigt Bersvendsen Ranum og hustru Karen Andersdatter Løvaas på Brøttem i Klæbu, senere på Ranheim i Strinda.[7] Hun tilhørte en fremstående haugianerslekt; hennes mors søster var Randi Solem, gift med Arent Solem, og hennes morfar Anders Haldorsen Løvaas, gårdbruker på Løvåsen i Tiller, hadde vært vertskap for Hans Nielsen Hauge på flere av Hauges reiser. En annen av morens søstre, Beret, giftet seg inn i den haugianske boktrykkerfamilien Grøndahl i Kristiania, og søstrene Anne og Karen med storbønder i Strinda.[8][9][10]

Ole Eide etablerte sitt farveri på Eidesøra på Skogn, men flyttet virksomheten inn til Levanger etter bybrannen i 1846. Eides farveri kan «med litt velvilje» sies å ha vært byens første industriforetak.[11] Ole og Kirsten Eide bodde på gården Halsan i Frol (daværende Levanger landsogn).[12] Farveriet ble overlatt til sønnen Ingebrigt Lauritz Eide, som utvidet det med spinneri og veveri, og virksomheten ble drevet av Eide-familien i mer enn 100 år.[3][4][13]

Også de religiøse og politiske interessene ble overført til Ole og Kirstens etterslekt. For eksempel ble datteren Karen gift med den trønderske indremisjonslederen Anders Forfang. Sønnen Konrad ble gift med Anna Kristine Guldahl, datter av ordfører og overstiger ved Ytterøy kobberverk John Guldahl og hustru Ingeborg Sandstad (datter av stortingsmann Anders Sandstad).[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 721/L0206: Ministerialbok nr. 721A01, 1864–1874». Digitalarkivet. s. 124. Besøkt 20. november 2018. 
  2. ^ Strømsøe, Reidar (1967). Levanger by’s historie. Tidsrommet 1836–1918. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 387–388. 
  3. ^ a b Havik, Sveinung. «Ole Eide». Levanger bibliotek. Besøkt 20. november 2018. 
  4. ^ a b Holst, Ola (1994). Norske farvere. Ora et labora. Vettre. s. 25. 
  5. ^ «Ministerialbok for Stjørdal prestegjeld 1797–1815 (1714Q)». Digitalarkivet. Besøkt 3. desember 2018. 
  6. ^ Stjørdalsboka. Band 2: Gards- og slektshistorie. Stjørdal herad, del 1. Stjørdal. 1950. s. 151–152. 
  7. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 191. 
  8. ^ Holst, Ola (1992). Gerd Nyquists slekt. Askim. s. 26. 
  9. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 179 og 273. 
  10. ^ Flønæs, I. (1915). Slægtshistorie over familjen fra Brøttem og dens efterslægt Bruraakfamiljen. Trondhjem. s. 3–4.  Hos Flønæs er imidlertid Kirsten feilaktig oppført som datter av Beret.
  11. ^ Strømsøe, Reidar (1967). Levanger by’s historie. Tidsrommet 1836–1918. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 274. 
  12. ^ Halse, Leif (1976). Skogn historie. Band VI. Frol II. Folk og heimar 1801–1950. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 286. 
  13. ^ Rolfsjord, Leif, Wohlen, Sidsel og Meland, Frida Tove (red.) (1988). Kirkegaten i Levanger. Levanger museum. s. 34–35. ISBN 82-90842-00-7. 
  14. ^ Vigen, Sofus (1902). Stamtavle over den Sandstad-Worumske slægt. Levanger. s. 5–6.