Ole Eggen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Eggen
Ordfører Ole Eggen Snåsa.jpg
Født2. april 1854Rediger på Wikidata
Snåsa kommuneRediger på Wikidata
Død9. november 1932[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Snåsa kommuneRediger på Wikidata
Barn Olaf EggenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Bonde, bankkassererRediger på Wikidata
Parti RiksmålspartietRediger på Wikidata

Ole Eggen (født 1854 i Snåsa, død 1932 i Snåsa) var gårdbruker, bankkasserer og ordfører i Snåsa i fire valgperioder 1894–1898 og 1902–1907.[2] Han satt i kommunestyret i 25 år fra 1886 til 1916, og var også varaordfører 1911–16. Han var fra 1886 den første kassereren i Snåsa sparebank og hadde denne jobben fram til 1927.[3][4]

Han hadde også andre verv i lokalsamfunnet. Han var medlem av forlikskommisjonen, av skolestyret, ligningsnemnda, styremedlem i landbruksforeningen av 1894, og styreformann for Snåsa meieri 1899–1902 og 1909–1912.[2] Lokalhistorikeren Jørn Sandnes skriver at han var grundig, målrettet og «en av de aller fremste ordførere bygda har hatt.»[2] I Eggens tid som ordfører var særlig Sørbygdvegen et sentralt tema.[2]

Han var som ung elev ved Lars Bentsens ambulerende folkehøgskole (den senere Sund folkehøgskole) i Stjørdal 1872–1873, og arbeidet et år som lærer etter dette.[3] Ole Eggen overtok gården Eggen etter faren Anfin Eggen i 1879 og overlot den til sønnen Olaf i 1915.[5] Eggen var nabo og søskenbarn med Erik Belbo, som var den første styreformannen i Snåsa sparebank og som også var ordfører.[4] Sønnen Olaf Eggen ble ordfører 1929–1934 og 1938–1945.

Eggen var først aktiv i partiet Venstre, men i hans første tid i kommunepolitikken var det personvalg med én liste i Snåsa (forholdstallsvalg med flere lister ble først innført i 1910), så han representerte ikke Venstre i kommunestyret.[2] I spørsmålet om landsmål eller riksmål, som preget det politiske livet i Snåsa i årene rundt 1910, var Eggen riksmålsmann. I de to siste periodene i kommunestyret representerte han Riksmålspartiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trønder-Avisa, utgitt 11. november 1932
  2. ^ a b c d e Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 304f, 309f. 
  3. ^ a b Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 78f. 
  4. ^ a b Sandnes, Jørn (1986). Bank i bygda : Snåsa sparebank 100 år. Sparebanken Inn-Trøndelag. s. 33, 74. 
  5. ^ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 240.