Ole Bull Museum Lysøen
| Ole Bull Museum Lysøen | |||
|---|---|---|---|
 Ole Bulls villa | |||
 | |||
| Arkitekt | Conrad Fredrik von der Lippe | ||
 Lysøen 60°12′40″N 5°22′07″Ø | |||
| Nettsted | https://lysoen.no/, https://lysoen.no/en | ||
Ole Bull Museum Lysøen er en villa og et museum på øya Lysøen i Lysefjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland. Museet er en del av KODE Kunstmuseer og komponisthjem. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom den ble oppført av fiolinvirtuosen og komponisten Ole Bull (1810–1880) i årene 1872–1873. Bull hadde Lysøen som sommerhus resten av livet.
Arkitekten bak villaen på Lysøen er Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901), og anlegget er unikt i norsk sammenheng. Det regnes som et hovedverk i historismens arkitektur i Norge, og er utført i arabisk-maurisk stil og med russisk-inspirert løkkuppel-tårn. Bulls idé var at villaen skulle ha stilelementer fra alle land han hadde besøkt. Villaen er utført i flere byggetrinn. Villaen slik den ser ut i dag, ble ferdigstilt i 1905, i og med at Bulls datter Olea utvidet og ombygde villaen til helårsbolig. Bare den eldste delen av villaen er tilgjengelig for museumsgjester.
Mellometasjen i villaen er et 20 meter langt musikkværelse, som i dag brukes som konsertsal.
Historie[rediger | rediger kilde]
Lysøen var i middelalderen en del av jordegodset under Lyse kloster. Først omkring 1670 slo de første nybyggerne seg ned, og fra den tiden stammer anløpskaien og et gårdstun; dette er den eldste kjente faste bosetningen på øya. Gården var leilendingsbruk under Lyseklostergodset til 1870, da Ole Bull ble eier av Lysøen. Han var 62 år da han startet byggevirksomheten der. Huset på Valestrand overlot han til sønnen Alexander fra første ekteskap. Med sin nye kone Sara, 40 år yngre enn ham selv, ville Bull stifte et nytt hjem på Lysøen, der han var kjent fra barnsben av. Villa Lysø ble en videreutvikling av villaen på Valestrand, utvendig som en minnebok fra alle hans reiser. Våren 1873 stod huset ferdig til innflytting, og først da kom Sara med den ett år gamle datteren deres. Ole Bull tilbrakte syv somre på Lysøen; men sviktende økonomi og konflikter med de dominerende, stadig besøkende svigerforeldrene gjorde at han etterhvert overførte eiendommen til datteren Olea. 70 år gammel kom han syk hjem etter en konsertreise i USA. Tre uker senere sovnet han inn i villa Lysø med en kvast røsslyng, yndlingsblomsten sin, mellom hendene, mens Sara satt ved harmoniet og spilte Mozarts rekviem for ham.[1] Enken og datteren Olea Vaughan holdt sommerstedet Lysøen i hevd.[2] Olea lot barneværelset rosemale av Os-bygdens beste malere. Sara døde i 1910; Olea allerede året etter. Hennes datter, den fire år gamle, foreldreløse Sylvea, ble tatt hånd om at amerikanske venner som sørget for at hun hver sommer kom tilbake til Lysøen.[3]
Bull selv utfoldet seg som landskapsarkitekt og anla stier, brygger, dammer, utsiktspunkt, m.m. Over den hele den 700 mål store øya er det opparbeidet skjellsandbelagte gangstier som var synlige når han gikk kveldstur. Rundt villaen ble det plantet trær og blomster fra alle verdenshjørner, men ellers var det den norske naturen som skulle fremheves.[4] På Lysøens høyeste punkt ble det i 1903 bygd et utsiktstårn hvor en har utsikt til blant annet Lysefjorden og utover i Korsfjorden.
Hans datterdatter Sylvea Bull Curtis skjenket i 1974 Lysøen med Ole Bulls villa til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling. Fra 1984 har eiendommen status som museum.
I dag er Ole Bulls villa og de små bygningene rundt den de eneste bygningene på øya, men rundt Lysefjorden finner man mange fritidseiendommer og boliger. Nordvik og Drange er noen av de største tettstedene der mange bruker båt og besøker øya, men for turister går det båt fra fastlandet til villaen. I 1997 ble Lysøen kåret til Årets Friluftsområde i Hordaland. Kåringen ble blant annet begrunnet med at kulturminnene på Lysøen er en integrert del av friluftsområdet, og at området er et typisk nasjonalromantisk kulturmiljø.
Sylveas barn, Olea Smith-Kaland og Shapleigh Smith,[5] tilbrakte også somrene på Lysøen, som danner bakgrunn for barneboken Oliver and the Magic Violin[6] av Peggy Smith, som forteller hvordan Shapleigh Smiths sønn Oliver - Ole Bulls tippoldebarn - er på ferie på Lysøen da han må begi seg ut på leting etter en magisk fiolin.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eldri Sandborg: «Et fabelslott fullt av overraskelser», Allers 26/1991
- ^ Per Jon Odeen: «I Ole Bulls norske hage», Bergens Tidende 16. juni 2000
- ^ Eldri Sandborg: «Et fabelslott fullt av overraskelser», Allers 26/1991
- ^ Ole Bulls norske hage
- ^ https://www.bt.no/kultur/i/q99Qw/nar-olea-smith-kaland-er-i-oldefarens-hus-pa-lysen-kan-hun-fremdeles
- ^ https://www.barnesandnoble.com/w/oliver-and-the-magic-violin-peggy-smith/1102733601
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. april 2019. Besøkt 16. april 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norske kunstnerhjem; temanummer av Fortidsvern; nr 3, 2005
- Finn Jor og Jiri Havran. Norske kunstnerhjem. Boksenteret, 1997 (bokhylla.no – fulltekst)
- Museet Lysøen
- Fortidsminneforeningen Lysøen Arkivert 15. august 2016 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norske kunstnerhjem
- Litterære museer
- Musikkhistoriske museer
- Museer i Vestland
- Kulturminner i Bjørnafjorden
- Fortidsminneforeningens eiendommer
- Byggverk i Bjørnafjorden
- Historisme
- Museer etablert i 1984
- Byggverk tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe
- Byggverk fullført i 1873
- 1873 i Norge
- Kultur i Bjørnafjorden
- Ole Bull