Ole Bergesen (1891–1955)
| Ole Bergesen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. januar 1891 Stavanger | ||
| Død | 17. oktober 1955 (64 år) Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Skipsreder, konsul | ||
| Embete | Ordfører i Stavanger 1945 | ||
| Far | Sigval Bergesen | ||
| Søsken | Sigval Bergesen | ||
| Barn | Berge Sigval Natanael Bergesen Ole Bergesen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Bergesen (født 17. januar 1891 i Stavanger, død 17. oktober 1955) i samme by, var Stavangers ordfører i 1945.
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Bergesen ble først innvalgt ved bystyrevalget i 1922 og representerte Høire. I perioden 1938-1940 var han Stavangers varaordfører. Etter frigjøringen i 1945 gjenopptok det folkevalgte bystyret fra 1937 sine funksjoner. Da ordfører L. W. Hansen ba om fritak fra alle tillitsverv i kommunen i september 1945, rykket Bergesen opp fra varaordfører til ordfører. Han kom til å sitte som ordfører til et nytt folkevalgt bystyre var valgt i desember 1945, og en ny ordfører var i funksjon fra januar 1946.
Hans valgstatistikk for Høyre er som følger:
Kommunevalg 1922: medlem i Stavanger bystyre 1923-1925
Kommunevalg 1925: varamedlem i Stavanger bystyre 1926-1928
Kommunevalg 1928: ikke kandidat, (han ble valgt inn i distriktsstyret av Norsk Arbeidsgiverforening)
Kommunevalg 1931: medlem i Stavanger bystyre 1932-1934
Kommunevalg 1934: medlem i Stavanger bystyre 1935-1937
Kommunevalg 1937: medlem i Stavanger bystyre 1938-1940 : varaordfører, september 1945 : ordfører
Kommunevalg 1945: medlem i Stavanger bystyre 1946-1947
I valget i desember 1945 ble han for øvrig innvalgt som den nest siste i Høyres bystyregruppe.
Annet virke[rediger | rediger kilde]
I desember 1947 gikk han ut av kommunalpolitikken, samtidig som han ble valgt til visepresident i Rederforbundet[1], der han ble valgt til president i 1950.[2] I 1949 var han blitt valgt inn i representantskapet for Det Norske Luftfartselskap.[3] Bergesen var med i mange av Stavangers offentlige styrer og verv, men også en viktig aktør i byens næringsliv. I 1932 ble han valgt til formann i Stavanger havnestyre.[4] Han ble formann i Stavanger flyveplasskomité i 1933[5], og er mest kjent for sitt utrettelige arbeid med å tilrettelegge for Stavanger lufthavn, Sola som ble åpnet i 1937.
Familie[rediger | rediger kilde]
Skipsreder og konsul Ole Bergesen var sønn av konsul Sigval Bergesen d.e. og far til Ole Bergesen (1916–1965) og farfar til Helge Ole Bergesen. Han var eldre bror av skipsreder Sigval Bergesen d.y. Ole Bergesen var ansatt i familiefirmaet, og eneinnehaver i perioden 1937-1948.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Ole Bergesen var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig arbeid, kommandør av den danske Dannebrogordenen, kommandør av den svenske Vasaordenen, og ridder av den franske Æreslegionen.[6]
I 2016 ble han hedret for sin samfunnsinnsats med Ole Bergesens gate på Tjensvoll i Stavanger.
Død[rediger | rediger kilde]
Ole Bergesen hadde flere helseutfordringer de siste årene av sitt liv, og hadde i forkant av sin død et alvorlig slagtilfelle. Han er begravet på Lagård gravlund i Stavanger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stavanger Aftenblad: "Rederforbundets ledelse", 11. desember 1947 s.1.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Ole Bergesen president i Norges Rederforbund", 14. desember 1950 s.1.
- ^ Stavanger Aftenblad: "DNL har fått ny ledelse", 18. januar 1949 s.1.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Aktuelle spørsmål omkring Stavanger havn", 8. april 1932 s.1.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Stavangers flyveplass", 16. september 1933 s.2.
- ^ Rogalands Avis: "Skipsreder Ole Bergesen død", 18. oktober 1955 s.2.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Gunnar A. Skadberg: »Stavangers ordførere»
| Forgjenger: L. W. Hansen |
Stavangers ordfører (1945–1945)
|
Etterfølger: Johs. Johnsen |