Old penny sterling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Old penny (flertall: pence) er et uttrykk brukt i Storbritannia for å beskrive valutaenheten penny som eksisterte før desimaliseringen av det britiske pundet. Før desimaliseringen var 1 pund sterling delt opp i 20 shilling, og hver shilling var delt opp i 12 pence. 1 pund tilsvarte altså 240 gamle pence.

Tegnet som ble satt etter summen av pence var bokstaven d. For en sum på 25 pence ble det altså 25d. Bokstaven står for den tidligere romerske valutaen denarii.

Mynter med pence som valør var Farthing (1/4d), Halfpenny (1/2d), Penny (1d), Threepence (3d) og Sixpence (6d).

V • D • R
Britisk valuta og mynter
£
Sirkulerende mynter
Utdaterte mynter (før desimaliseringen)

Farthing (1/4d) • Halfpenny (1/2d) • Penny (1d) • Threepence (3d) • Sixpence (6d) • One Shilling (1s / 12d) • Two Shilling (2s / 24d) • Half crown (2s og 6d) • Crown (5s)

Subdivisjoner (nå)

1 pund = 100 nye pence
Subdivisjoner (før 1971): 1 pund = 20 shilling = 240 gamle pence


StorbritanniaDenne Storbritannia- og økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Old_penny_sterling&oldid=18527517»