Old penny sterling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Britisk penny fra 1858, Victoria.

Old penny (flertall: pence) er et uttrykk brukt i Storbritannia for å beskrive valutaenheten penny som eksisterte før desimaliseringen av det britiske pundet. Før desimaliseringen var 1 pund sterling delt opp i 20 shilling, og hver shilling var delt opp i 12 pence. 1 pund tilsvarte altså 240 gamle pence.

Tegnet som ble satt etter summen av pence var bokstaven d. For en sum på 9 pence ble det altså 9d. Bokstaven står for den tidligere romerske valutaen denarii.

Mynter med pence som valør var Farthingd.), Halfpennyd.), Penny (1d.), Threepence (3d.) og Sixpence (6d.)