Olav og Kari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Olav og Kari eller Hekserittet er ei folkevise av den typen vi kaller middelalderballader. I TSB katalogen er den typologisert som TSB D 367. Visa har vært en gjenganger i lesebøker for den videregående skolen, men den er nesten ukjent i sangermiljø.

Norsk visearkiv har registrert bare to melodioppskrifter til den: Ludvig Mathias Lindemans oppskrift etter Anne Bruhær, Mo i Telemark fra 1861[1] og en oppskrift uten opplysninger av Olav Sande.


Fortellingen[rediger | rediger kilde]

Det har gått åtte år siden Olav har besøkt mora. Mora spør hvordan han liker kona si, Kari. Olav svarer at han liker henne godt, men da sier mora at hun har sett Kari ri på en kvitbjørn sammen med alvene. Olav tror mora snakker sant og han slår Kari til hun dør. Kari kommer til himmelen og ber til jomfru Maria for Olav og mor hans. Maria sier at Olav skal komme til himmelen, men ikke mora.

Visa finnes også i Danmark og Sverige, men i kortere form. I danske varianter hører Liten Kjerstin (norsk:Kari) samtalen med mora. Hun ber husbonden sin om lov til å besøke foreldrene sine. Hun drar av sted og kommer aldri tilbake.

Tolking[rediger | rediger kilde]

Visen gir et innblikk i middelalderens etikk. Ettersom Olav kommer til himmelen, men ikke mora, kan man tolke dette som at det anses som verre å urettmessig beskylde noen for å være trollkvinne enn å slå ihjel noen man oppriktig tror er en trollkvinne.

Tekster og melodier[rediger | rediger kilde]

Ådel Gjøstein Blom, Norske mellomalderballadar1, Legendeviser, Oslo 1982, s.72ff.

Fonogram[rediger | rediger kilde]

Iselin Alme, Våre vakreste folketoner Vol. 1. dB Records 003. 1978

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindemans oppskrift er også trykt i Norsk visebok, Oslo 1993