Olav G. Raaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav G. Raaen
Født28. mai 1904Rediger på Wikidata
Hegra
Død16. mai 1987Rediger på Wikidata (82 år)
Stjørdal
BeskjeftigelseOverrettssakfører, ligningssjef, politiker Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtVærnes kirke

Olav Birger Guneriussen Raaen (1904–1987) var en norsk overrettssakfører, ligningssjef og kommunepolitiker (Ap).

Han var sønn av gårdbruker og løytnant Gunnerius Gunnarsen (G.G.) Raaen og hustru Mette Gresseth på Setran i Hegra.[1][2] Faren var politisk engasjert som radikal venstremann (arbeiderdemokrat).[3] Han giftet seg i 1936 med Svanhild Haugen, datter av politikonstabel og løytnant Johan Ræder Haugen og Gunhild Malvine Haugen, født Andersen, i Trondheim.[1][4]

Raaen hadde juridisk embedseksamen fra 1933 og sakførerbevilling fra 1934.[1] Han var kasserer i Hegra Sparebank 1937–1942.[5] Under den tyske okkupasjonen ble han arrestert og fengslet på Falstad i et par måneder i 1942.[6] I 1947 flyttet han med familien fra Hegramo til Stjørdalshalsen for å tiltre stillingen som ligningssekretær i Stjørdal kommune, senere ligningssjef i storkommunen Stjørdal etter kommunesammenslåingen i 1962.[1][7][8]

Raaen var medlem av Hegra kommunestyre 1936–1941 og 1945–1947, i den siste perioden som Hegras varaordfører.[1] Han var også formann i trygdekassen, styreformann ved pleiehjemmet og styreformann i det kommunale elektrisitetsverket.[9] Raaen var medlem av Stjørdal kommunestyre 1952–1955 og 1960–1963.[10] Han var også viseformann i styret ved Trondhjems Hospital.[9] Han var styreformann i Hegra Idrettslag 1945–1946.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Studentene fra 1926: biografi, statistikk og artikler samlet til 25-års jubileet 1951. Oslo. 1951. s. 297. 
  2. ^ Flere forfattere (1954). Stjørdalsboka. Band V: Gards- og slektshistorie, Hegra herad, del II. Stjørdal. s. 119. 
  3. ^ «Offisiell valgliste». Indhereds-Posten: 4. 7. oktober 1921. 
  4. ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad. Johan Ræder Haugen». Digitalarkivet. Besøkt 6. april 2015. 
  5. ^ Hofstad, Ole Teodor (1997). Banken og bygda. Hegra sparebank 100 år. Hegra. s. 72. 
  6. ^ Nordmenn i fangenskap 1940–1945. Alfabetisk register. Oslo: Universitetsforlaget. 1995. s. 550. 
  7. ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 2. Stjørdal. 1954. s. 187. 
  8. ^ Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 1956. s. 875. 
  9. ^ a b Norske kommunalpolitikere. Norges styresmenn. 3. Oslo. 1957. s. 240–241. 
  10. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 340–342. 
  11. ^ Hegra I.L. 1892–1992. 100 år. Hegra. 1992. s. 32.