Olaf Barda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Barda
Olaf Barda
Barda - no-nb digifoto 20160714 00072 NB MIT FNR 17560.jpg
Født17. august 1909
Oslo
Død2. mai 1971
Oslo
Beskjeftigelse Sjakkspiller, faglitterær forfatter, fjernsjakkspiller
Nasjonalitet Norge Norge
TittelIM
Norgesmester1930, 1947, 1948, 1952, 1953 og 1957

Olaf Barda (født Olaf Martinius Olsen 17. august 1909 i Kristiania, død 2. mai 1971 i Oslo) var en norsk sjakkspiller og -forfatter. I 1952 ble han ble den første nordmannen som fikk tittelen internasjonal mester (IM).

Barda vant Norgesmesterskapet i sjakk i 1930 (da fortsatt med navnet Olsen), 1947, 1948, 1952, 1953, og 1957.[1] Hans seks seire i eliteklassen var en rekord som først ble tangert og slått av stormestrene Simen Agdestein og Berge Østenstad på 2000-tallet.

Barda skrev også sjakklæreboken «Sjakk!» som utkom i 1943, og han skrev sjakkspalten for Dagbladet en del år.

Barda var også en sterk postsjakkspiller, og vant NM i postsjakk i 1946 og 1949/1950.[2] Han fikk tittelen stormester i postsjakk i 1953, og i det fjerde verdensmesterskapet i postsjakk som ble spilt mellom 1950 og 1953 endte han på fjerdeplass, det beste norske resultatet i VM-sammenheng inntil Ivar Bern vant det syttende verdensmesterskapet i 2006.[3]

Ifølge partidatabasen ChessBase spilte Barda oftest 1.d4 med hvit. Med svart mot 1.e4 spilte Barda flere varianter av siciliansk, men også en del 1...d6 (jugoslavisk) eller 1...e5 som kan føre til spansk. Mot 1.d4 var repertoaret variert, med åpninger som gammelindisk, nimzoindisk og slavisk representert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]