Ola Hegerberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ola Hegerberg
Født5. mai 1894
Død22. mars 1984 (89 år)
Nasjonalitet Norge

Ola Hegerberg (født 5. mai 1894 i Tingvoll, død 22. mars 1984 i Lørenskog) var en norsk rektor og motstandsmann.

Han giftet seg med lærerinne Margit Hegerberg den 25. oktober 1922. Sammen fikk de datteren Audny «Vesla» (gift Heggelund) født 20. juni 1924.[1]

Hegerberg vokste opp på gården Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Hegerberg var ansatt ved Møre ungdomsskole 1920-21, Kirkenes byfolkeskole 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24. Han ble ansatt ved Fjellhamar skole i 1924. Samme år flyttet han sammen med sin kone inn i Lørenskogs første offentlige lærerbolig, huset «Kåstad».

I 1936 startet han Lørenskog Folkeboksamling, som var forløperen til Lørenskog Folkebibliotek. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var aktiv i den lokale samfunnsdebatten i mellomkrigsåra.

Under andre verdenskrig deltok han i den militære motstandskampen på lokalplanet. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengslet på Grini fangeleir i Bærum. Fra vinteren 1943 satt han fengslet til krigen var slutt.

Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han var skolestyrer, senere rektor, fram til pensjonsalder. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog».[2]

Hegerberg fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv.[3] Ola Hegerbergs gate i Lørenskog fikk navnet i 2005.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]