Ola Calmeyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ola Calmeyer
Født14. april 1930
Død5. juni 2003 (73 år)
Søsken Bengt Calmeyer, Sidsel Calmeyer, Joachim Calmeyer
Beskjeftigelse Pianist
Nasjonalitet Norge
Musikalsk karriere
Instrumentpiano

Ola Mathias Calmeyer (født 14. april 1930 i Oslo, død 5. juni 2003) var en norsk jazzmusiker (piano).[1][2] Han var bror til skuespiller Joachim Calmeyer, tekstilkunstneren Sidsel Calmeyer og forfatteren Bengt Calmeyer, og kjent fra en rekke samarbeid og utgivelser.

Etter oppvekst i Horten, tok han del i Oslo's jazzmiljø (1949–53), var i USA (1953–63), og spilte i Vestfold (1963–75), der han blant annet etablerte Urijazz i Tønsberg. Etter flytting til Oslo's jazzmiljø (1975–1990) spilte han i Club 7's husband, Winds Hot & Cool, samt besetninger ledet av Brinck Johnsen, Alf Kjellman Ditlef Eckhoff, Paul Weeden, Odd Riisnæs og Carl Magnus Neumann.

Derpå etablerte han eget plateselskap Jazzland i kompaniskap med jazzbassisten Arne Styhr, hvorpå han ga han ut plate med sin «Mallorcatrio» der Ole Jacob Hansen trommer og Terje Venaas/Kai Hartvigsen bass tok del, med bidrag fra broren Joachim Calmeyer, Ditlef Eckhoff og Bjørn Johansen.[3] Han ga også ut Rainbow sessions med Bjarne Nerem, Kristian Bergheim og Eyvind Olsen. Den senere tid ledet han en ny versjon av «Havna Swingers 95» (som han hadde etablert 1948-49) til kassett, og samarbeidet med poeten Triztán Vindtorn i oppsetninger. I kvartett med Jørn Winnæss, Halvard Kausland og Kristen Svendsen utkom to plater (1997, 2000)

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]