Tore Hoel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tore Hoel
Født30. sep. 1956[1][2]Rediger på Wikidata
Øksnes[3]
Død24. juli 2009[2]Rediger på Wikidata (52 år)
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Tore Eilif Hoel (født 30. september 1956 i Øksnes kommune, død 24. juli 2009) var en norsk forfatter, litteraturkritiker, forlegger og lektor. Han vokste opp på gården Skauvoll på Senja i Troms. Han var cand. philol. fra Universitetet i Tromsø, lektor i den videregående skolen i flere år, siden litteraturkritiker og mottok i 1988 Nordland fylkes forfatterstipend. Han grunnla Nordnorsk forlag og har skrevet flere skjønnlitterære og faglitterære verk, i tillegg til å ha skrevet avhandlinger og bøker om forfatteren Trygve Gulbranssen. Hoel var også medlem av Norsk litteraturkritikerlag, Norsk Faglitterær Forfatterforening og Nordnorsk Forfatterlag.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

  • Licentia poetica, Skalden Forlag, 1981
  • Realitetenes mørke enkelhet – en skygge av Guds tvil?, Nordnorsk Forlag, 2000

Folkeminnesamling[rediger | rediger kilde]

  • Havmannen, J. Andersens trykkeri, 1983

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • Jul i Nord – Julebok for Nord-Norge, Nordnorsk Forlag, 2007 (Redaktør)

Faglitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Trygve Gulbranssen og kritikken, Aschehoug, 1994
  • Manns plikt. En biografisk dokumentar om Trygve Gulbranssen, Aschehoug, 1997 (Del av boken Manns plikt/Veslas egen beretning som ble skrevet med Ragna Gulbranssen)
  • Fra Harold Bloom til tusenårsriket – artikler om litteratur, Nordnorsk Forlag, 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Tore Eilif Hoel»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Nordlys, type referanse dødsannonse, utgitt 28. juli 2009[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Troms Folkeblad, «Tore Eilif Hoel til minne»[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Tore Hoel, Ragna Gulbranssen (1997). Manns plikt/Veslas egen beretning. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]