Ocypus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ocypus
Ocypus olens er en av Europas største kortvinger, men er ikke funnet i Norge
Nomenklatur
Ocypus
Samouelle, 1819
Hører til
Kortvinger, Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter: , ca. 50 i Europa, 9 arter funnet i Norge
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Ocypus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae). Det er beskrevet ca. 50 arter fra Europa, ni av dem er funnet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (kroppslengde 10-30 millimeter), avlange og mer eller mindre sylindriske kortvinger, oftest svarte eller mørkbrune på farge, dekkvingene ofte rødlige. De kan minne om det store artene i slekten Quedius, men skiller seg fra disse på at pronotum er matt og tydelig hårete. Fra slektene Staphylinus og Platydracus skiller de seg på den smale og sylindriske kroppsformen. Kroppen er lang og slank, vanligvis parallellsidig, hele kroppen er kledt med korte hår og overflaten mer eller mindre matt, ofte med litt matt bly- eller bronseglans. Hodet er temmelig stort og bredt, med temmelig små fasettøyne og lange, sigdformede kjever. Halsskjoldet (pronotum) er nokså bredt, hvelvet, matt og fint hårete. Antennene er vanligvis forholdsvis korte og kraftige, leddene bredere enn de er lange. Dekkvingene er forholdsvis korte, vanligvis kledt med korte hår og med enkelte oppstående børster. Beina er korte og kraftige, leggene gjerne litt krumme, med korte, stive børster. Bakkroppen er forholdsvis langstrakt. Hannene kan kjennes på at framføttene er utvidet, ofte også på at bakkroppens siste bukledd er innbuktet i midten.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ocypus truer ved å gape og bøye opp bakkroppen

Som andre kortvinger er Ocypus-artene rovdyr, og med sine kraftige kjever kan de takle nokså store byttedyr. De opptrer imidlertid også som åtseletere. De fleste av disse artene går mest og flyr ikke så mye som mange mindre kortvinger gjør. Om de blir skremt, bøyer de ofte bakkroppsspissen opp over ryggen samtidig som de sprøyter ut illeluktende kjemikalier. Denne posisjonen er muligens en etterligning av skorpioner.

Ocypus-artene kan finnes i mange ulike miljøer, men er ikke vanlige i skog. Noen arter lever på havstrender.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Slekten ble tidligere regnet som en undergruppe av slekten Staphylinus.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]