Hopp til innhold

Octave Mirbeau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Octave Mirbeau
Octave Mirbeau ca. 1900
FødtOctave Henri Marie Mirbeau
16. feb. 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Trévières (Calvados)
Død16. feb. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Paris
BeskjeftigelseForfatter, dramatiker, journalist
EktefelleAlice Regnault (1849-1931)
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
GravlagtCimetière de Passy
Medlem avDen franske liga for menneskerettigheter

Octave Mirbeau (1848–1917) var en produktiv fransk forfatter, journalist, romanforfatter, dramatiker og kritiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mirbeau vokste opp i landsbyen Rémalard. Han begynte sin høyere skolegang i Vannes, i Collège Saint-François-Xavier, drevet av jesuittordenen. Men derfra ble han utvist da han var 15 år gammel.[5]

Mirbeau var soldat og med på kampene under den fransk-tyske krig 1870-1871.

Mirbeau begynte som journalist i 1879 ved å skrive for Le Gaulois. Han var sjefredaktør i Les Grimaces (1883). Han skrev deretter avisartikler, spesielt kunst- og litteraturkritikker, i Figaro, La France, Gil Blas, L'Écho de Paris og Le Journal (Combats esthétiques og Combats littéraires).

Hermann-Paul, L'Abbé Jules, 1904

Han debuterte og fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Le Calvaire (1886), deretter fulgte L'Abbé Jules (1888) og Sébastien Roch (1890). Mirbeau som romanforfatterer er han best kjent Le Jardin des supplices (1899) og Le Journal d’une femme de chambre (En kammerpikes dagbok) (1900). Han mest kjente komedier er Les affaires sont les affaires (1903) og Le Foyer (1908).

Mellom 1873 og 1913 var Mirbeau ekstremt produktiv og produserte 15 romaner, 9 komedier, 150 noveller og 2 000 avisartikler.

Mirbeau har aldri blitt helt og holdent glemt, og han har jevnlig blitt gjenutgitt. Dog er han til tross for sin enorme produksjon i dag kjent for hovedsakelig kun tre verker, og han har blitt betraktet som både litterært og politisk ukorrekt. I nyere tid har Mirbeau blitt gjenoppdaget og forsøkt presentert i et nytt lys.

Mirbeau er gravlagt på kirkegården Passy i Paris.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Dingo, Ambroise Vollard, 1924
  • 2006Combats littéraires
  • 1994L'Amour de la femme vénale
  • 1993 - Combats esthétiques
  • 1991 - Lettres de l'Inde
  • 1991 - L'Affaire Dreyfus
  • 1990Contes cruels, noveller
  • 1990Combats politiques
  • 1920Un gentilhomme
  • 1913Dingo
  • 1908Le Foyer
  • 1907La 628-E8
  • 1904Farces et moralités
  • 1903Les affaires sont les affaires (Forretning er forretning)
  • 1901Les 21 jours d'un neurasthénique
  • 1900Le Journal d'une femme de chambre (En kammerpikes dagbok)
  • 1899Le Jardin des supplices (Torturhagen)
  • 1897Les Mauvais bergers
  • 1892-1893Dans le ciel
  • 1890Sébastien Roch
  • 1888L'Abbé Jules (Abbed Julius, 1919).
  • 1886Le Calvaire

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Michel, Pierre (1990): – Jean-François Nivet, Octave Mirbeau, l'imprécateur au coeur fidèle, Séguier.
  • Michel, Pierre (1995): Les Combats d'Octave Mirbeau, Besançon.
  • Lair, Samuel (2004): Mirbeau et le mythe de la Nature, Presses universitaires de Rennes.
  • Cahiers Octave Mirbeau, n° 1-21, 1994-2014.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Octave Mirbeau», RKD kunstner-ID 314170[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139079, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Cf. « Rémalard » and « Vannes », in Dictionnaire Octave Mirbeau.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]