Hopp til innhold

Nonnens brønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nun's Well»)
Nonnens brønn
Nonnens brønn ved Europa Point
Beliggenhet
AdresseEuropa Point, Gibraltar
LandStorbritannia
Historiske fakta
Eier(e)Gibraltars regjering
PåbegyntAntatt før 1462
Ferdigstilt1988
RestaurertRestaurert
Kart
Kart
Nonnens brønn
36°06′42″N 5°20′45″V

Nonnens brønn (engelsk: Nun's Well) er en gammel cisterne i det britiske oversjøiske territoriet Gibraltar. Det ligger på Europa Point og antas å være fra den mauriske perioden. Den representerer blant de eldste bevisene på kunstig vannforsyning i Gibraltar. Cisternens navn antas å være utledet fra nonner som var tilknyttet valfartkirken Helligdommen til Vår frue av Europa. På 1700-tallet forsynte vannreservoaret det militære med vann. Tidlig på 1800-tallet ga det vann et bryggeri som var blitt bygget ved siden av. I 1998 ble det som regnes for hovedbygget, en festningslignende bygning, rekonstruert.

Lokalisering og beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Nonnens brønn er en gammel, underjordisk vannreservoar i Gibraltar, beliggende på sørenden av Den iberiske halvøy[1][2] og ved Europa Point, på sørspissen av Gibraltar.[3][4] Den underjordiske vanntanken ligger ved siden av Europa New Road ved Europa Flats, rett over sørinngangen til Keightley Way-tunnelen, og rett sør for Ibrahim al-Ibrahim-moskeen. Det ligger også rett ved Fyrtårnet på Europa Point.[5]

På østsiden av strukturen er det tilgang til vannreservoaret via trapper som leder til en dør bygget under bakken.[3][6] Vannreservoaret omfatter et par store kamre med hvelv under bakken hvor grunnvannet kunne tappes.

Eldste historie

[rediger | rediger kilde]
Nonnens brønn, fyrtårnet i bakgrunnen.
John Drinkwater Bethune

Nonnens brønn er antatt å være fra den mauriske perioden, og representerer det eldste bevis på å skaffe vanntilgang på Gibraltar.[1][3][7] Det er antatt at navnet, Nonnens brønn, har sin opprinnelse med nonnene som var tilknyttet kirken Helligdommen til Vår frue av Europa, et annet historisk sted på Europa Point.[3]

I 1753 beordret Gibraltars guvernør, Humphrey Bland, at de underjordiske kamrene skulle bli renset. Etterpå kunne reservoaret gi vann til den militære garnisonen på Europa Point.[7] Nonnens brønn ble beskrevet den britiske offiseren og militærhistorikeren John Drinkwater Bethune, A history of the late siege of Gibraltar, utgitt 1786, som han beskrev som et «maurisk bad»:[8]

Mot Europa (Point) er et maurisk bad, kalt av garnisonen for Nonnens brønn. Det er sunket 2,5 meter ned i fjellet, er 22 meter langt og 13 meter langt, og for bevare vannet har det buet tak, støttet av søyler.

John Drinkwater Bethune [8]

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]
Prins Edward, hertug av Kent (1767-1820).

Prins Edward, hertug av Kent, senere far til dronning Viktoria, kom til Gibraltar for andre gang i mai 1802. Hans første ankomst hadde vært i 1790 som offiser, andre opphold var som guvernør som følge av dødsfallet til generalguvernør Charles O'Hara. Prins Edward var blitt beordret av sin bror, Frederick, hertug av York og Albany, til å gjenopprette disiplinen ved garnisonen, da soldatene hadde tilbrakt for mye tid med fyll. Før hans ankomst hadde Gibraltar 92 vertshus som betjente rundt 7 000 soldater og sivile.[9][10] Etter hans ankomst fikk hans stengt de fleste drikkesteder som soldatene benyttet. Derimot etablerte han et bryggeri på Europa Point, ved siden av Nonnens brønn, som det fikk vann fra. Det ble kjent som Brewery Yard eller Brewers Yard.[3][11] Hertugen av Kent ble tilbakekalt til England våren 1803,[10] og i 1805 ble bryggeriet omgjort til militære brakker.[11] Den italienske arkitekten Giovanni Maria Boschetti har blitt kreditert for nedriving av bryggeriet og byggingen av de militære brakkene.[12]

På midten av 1800-tallet ble Nonnens brønn beskrevet av den spanske historikeren Ignacio López de Ayala i hans historie om Gibraltar, Historia de Gibraltar, utgitt i 1845:[13]

Mot øst, og nær Jomfruen av Europa, var det en utmerket bygget cisterne eller tank for å motta vann; så praktfull og av en slik edel arkitektur at det er vanskelig å bedømme om det arbeid av maurerne eller fra eldre tider. Dens form er av en trapesoide, 23,7 meter langt, 12,8 og 14,6 meter i bredden, og 2,4 meter høyt. 22 solide søyler støtter taket, og nedgangen er ved trapper, bygget av murstein. Det hele framstår som resultatet av stor utholdenhet og arbeid, for det er hogd ut av fast fjell, og intet annet sted i nærheten av det synes passende for et slikt foretakende. Vannet som samles her er god, og forblir ferskt gjennom hele året, men cisternen har lidt mye av tidens tann. Det er fortsatt benyttet som en vanntank, og har nå navnet Nonnens brønn.

Ignacio López de Ayala

Nyere historie

[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1900-tallet ble de militære brakkene ved siden Nonnens brønn rapportert å være i en usanitær tilstand. Diskusjoner i det britiske parlamentet indikerte at store økonomiske beløp hadde allerede blitt benyttet på brakkene, og de var planlagt å bli erstattet.[3][14]

I mai 1987 gjorde det kongelige ingeniørkorpset en undersøkelse av Nonnens brønn. Det påfølgende året rekonstruerte korpset hva som nå er hovedbygningen og en generell restaurering av stedet. Bygningen har en festningslik framtoning. Stedet for det tidligere bryggeriet og brakkene er nå en åpen plass som benyttes av militæret for eksersis.[3][7] Mens reservoaret som hadde blitt antatt å bli fylt med grunnvann som kom fra det nærliggende Beefsteak Fault, har nyere undersøkelser fått forskerne til å tro at det ble fylt med en kombinasjon av regnvann, gatespyling, og sjøsprut, særskilt i løpet av levantervinden.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Gibraltar Water Supply» Arkivert 31. august 2012 hos Wayback Machine. (PDF), AquaGib.
  2. ^ Roach, John (13. september 2006): «Neandertals' Last Stand Was in Gibraltar, Study Suggests», National Geographic Society.
  3. ^ a b c d e f g «Nunswell» Arkivert 31. august 2012 hos Wayback Machine., About Our Rock.
  4. ^ «The Essential Gibraltar» Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine., Lifted Magazine
  5. ^ Gilbard, oberstløytnant George James (1881): A popular history of Gibraltar, its institutions, and its neighbourhood on both sides of the Straits, and a guide book to their principal places and objects of interest, Garrison Library Printing Establishment. s. 35.
  6. ^ Wright, George Newenham (1840): The shores and islands of the Mediterranean, s. 26.
  7. ^ a b c «Nun's Well Gibraltar», CostaSur.com
  8. ^ a b Bethune, John Drinkwater (1786): A history of the late siege of Gibraltar, 2 utg., s. 34.
  9. ^ Musteen, Jason R. (15. oktober 2011): Nelson's Refuge: Gibraltar in the Age of Napoleon, Naval Institute Press. ISBN 9781612510842.
  10. ^ a b MacNutt, W.S. (1983): «Edward Augustus, Duke of Kent and Strathearn» i: Halpenny, Francess G.: Dictionary of Canadian Biography. V (1801–1820) (utgave online). University of Toronto Press.
  11. ^ a b «Europa Point gets a Makeover», 7 Days.
  12. ^ Chipulina, Neville: «1784 - Giovanni Maria Boschetti - Decidedly British», The People of Gibraltar
  13. ^ López de Ayala, Ignacio (1845): The History of Gibraltar: From the Earliest Period..., William Pickering. s. 19–20. Spansk utgave fra 1782: Historia de Gibraltar
  14. ^ Parliament of the United Kingdom (1904): The parliamentary debates, Reuter's Telegram Co. s. 1487–1488.
  15. ^ Gomez, Freddie (20. januar 2008): «Geology - Ground and Surface Water Supply» Arkivert 8. august 2013 hos Wayback Machine., Vox - The Truly Independent Gibraltar Newspaper.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata