Norske vitenskapsakademier

Vitenskapsakademier er en type medlemsbaserte vitenskapsorganisasjoner. De er som regel uavhengige, og ikke direkte tilknyttet spesifikke akademiske institusjoner. Opptaket av nye medlemmer er som regel merittbasert og fagfellevurdert. Noen vitenskapsakademier favner flere fagfelt og akademiske disipliner, mens andre kan være dedikert til ett eller noen få fagområder. Enkelte har regionale nedslagsfelt. I Norge finnes alle disse typene vitenskapsakademier.

I europeisk og amerikansk samfunnsliv og politikk blir ofte vitenskapsakademier benyttet når det er behov for å innhente vitenskapelige baserte faktagrunnlag som skal være uten partsinteresser eller bindinger.

Flere land har transparente nasjonale mekanismer for innhenting av uavhengige og vitenskapsbaserte faktagrunnlag for politiske beslutninger, og flere norske vitenskapsakademier har engasjert seg for at også Norge bør utvikle en slik mekanisme. EU kommisjonen har en slik mekanisme kalt Scientific Advice Mechanism (SAM).

Større nasjonale vitenskapsakademier deltar gjerne i internasjonale sammenslutninger, for eksempel på europeisk nivå.

Norske vitenskapsakademier

• Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi har som formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet i Nordområdene og forståelse for vitenskapens betydning i samfunnet. Dette gjøres blant annet ved å arrangere temamøter og foredrag, inkludert to minneforelesninger hvert år. Akademiet er en av samarbeidspartnerne bak Den internasjonale Mohnprisen for fremragende forskning relatert til Arktis (Mohnprisen). Prisen er på 2 millioner kroner og deles ut hvert annet år, første gang i januar 2018.
• Academia Europaea Bergen Knowledge Hub er det nordligste knutepunktet i vitenskapsakademiet Academia Europaea. AE Bergen Knowledge Hub dekker Norden og Baltikum og har særlig ansvar for tema som: vitenskapelig rådgivning for politikkutforming, marine og maritime forhold, polare forhold, bærekraft, klima og omstilling i tillegg til den nordiske velferdsmodellen. Universitetet i Bergen er vertskap for AE-Bergen Knowledge Hub (siden 2016). Moderorganisasjon, vitenskapsakademiet Academia Europaea, ble grunnlagt i 1988 ved Cambridge University. Initiativet kom fra forskere og vitenskapsfolk selv, begrunnet i behovet for et vitenskapsakademi som er uavhengig av nasjonale grenser i Europa, og som favner alle vitenskapelige fagdisipliner.
• Agder Vitenskapsakademi har til formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet på Agder og forståelsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Dette gjøres blant annet ved å arrangere temamøter, foredrag og konferanser, og ved å dele ut vitenskapelige og populærvitenskapelige priser.
• Akademiet for yngre forskere er en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, en pådriver for nyskapende forskningsformidling og en attraktiv vitenskapelig debattarena. Akademiet for yngre forskere er åpnet for forskere fra alle fagområder i hele Norge. Søkere må ha betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid å vise til, samt ha markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt; være interessert i og ha mulighet til aktivt å delta i akademiets virke og ikke fyller mer enn 38 år i opptaksåret.
• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble grunnlagt i 1760 og er Norges eldste vitenskapsinstitusjon. Det har HM Kongen som protektor. Siden starten har DKNVS fremmet og formidlet vitenskap både i det norske samfunn og internasjonalt. DKNVS ga Ivar Aasen vesentlig støtte i utviklingen av nynorsk, valgte inn matematikeren Niels Henrik Abel som medlem 25 år gammel, og ga Nobelpris-paret Moser deres første vitenskapelige pris.
• Det Norske Videnskaps-Akademi er en frittstående og landsdekkende medlemsorganisasjon med hovedformål å fremme vitenskap nasjonalt og internasjonalt. Akademiet arrangerer faglige møter og symposier, og representerer norsk vitenskap overfor utenlandske akademier og internasjonale organisasjoner. Akademiet har ansvar for flere nasjonale og internasjonale vitenskapelige priser, deriblant HumSam-prisen, Abelprisen i matematikk og Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet i 1857.
• Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) er et landsdekkende akademi med lokalavdelinger i flere byer der det eksisterer universiteter med sterke teknologimiljøer. NTVA arrangerer møter, seminarer og nettmøter, og publiserer faktabaserte rapporter og artikkelsamlinger om aktuelle temaer som er viktige for samfunnsdebatten. NTVA arbeider for økt rekrutteringen til teknologiske og naturvitenskapelige fag, for økt satsing på forskning, innovasjon og næringsutvikling, og for å utvikle en tverrfaglig møteplass.
• Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning (NVP) er en ideell stiftelse, etablert 27. mars 2008, med hovedkontor i Arktis, ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i Longyearbyen, Svalbard. Akademiet er verdens eneste vitenskapelige akademi for polarforskning med mål om å fremme polarforskning og formidle dens relevans. NVP har et bipolært perspektiv (Arktis og Antarktis), er tverrfaglig i tilnærming, internasjonal i innsats, samarbeidende i løsning, kunnskapsbasert i sine bidrag og uavhengig i sitt arbeid. Kong Harald er Norges Vitenskapsakademi for Polarforsknings høye beskytter.
• Vitenskapsakademiet i Stavanger (ViS) ble stiftet 17. juni 2004 i Rosenkildehuset i Stavanger. Formålet er å fremme vitenskap og forståelse for vitenskapens betydning i regionen. Dette formålet vil akademiet ivareta gjennom å arrangere møter og seminarer, dele ut priser og delta i samfunnsdebatten for å fremme vitenskapelige synspunkter og perspektiver.  Akademiet ønsket å se seg selv som et vitenskapelig forum til støtte og inspirasjon for det forskningsmessige, kulturelle og internasjonale miljø som utvikler seg omkring det nye universitetet og de andre vitenskapelige institusjonene i regionen.