Hopp til innhold

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
Org.nummer971454075
Stiftet13. september 1979[1]
LandNorge
HovedkontorSandnes
AdresseVassbotnen 1
Nettstednofo.no (no)
nofo.no (en)

NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) er den private oljevernberedskapen på norsk sokkel.

NOFO eies av alle oljeselskap på norsk sokkel som har lete- og produksjonsaktiviet.

Organisasjonen har som formål å administrere og vedlikeholde oljevernberedskapen for operatørselskapene, som inkluderer personell, utstyr og fartøy. NOFO eies av alle oljeselskaper med letevirksomhet.

NOFO disponerer omfattende oljevernressurser for å redusere miljøskader ved eventuelle oljeutslipp fra petroleumsvirksomheten.[2]

Organisasjonenn har en rekke oljevernfartøy i stående beredskap, samt en rekke mobiliserbare fartøy. Disse fartøyene er i hovedsak beredskaps- og forsyningsskip for plattformer på norsk sokkel. I tillegg til oljevernfartøyene er mange fiskefartøy samt ni redningsskøyter tilknyttet NOFO som slepefartøy.[3]

Den kystnære beredskapen består av 67 mindre fiskefartøy.[4]

Totalt har NOFO fem baser og to depoter langs Norgeskysten. Alle basene er utstyrt med oljevernsutstyr til samling og opptak av alle typer olje som finnes på sokkelen. Basene er i tillegg utstyrt for å kunne å drive tyngre reparasjon og vedlikehold av alt NOFO-utstyr. Basene er bemannet med vaktlag 24 timer i døgnet.[5] Basene ligger i Tananger, på Sløvåg, i Kristiansund, i Sandnessjøen og i Hammerfest. De to depotene ligger i Hasvik og i Havøysund .

24/7/365 er det vaktgående personell fra NOFO. Det er seks vaktlag som overvåker offshorevirksomheten.

Styreleder i NOFO er Hanne Ådland fra Vår Energi.[2] Organisasjonen har 43 ansatte, hvorav tre har fast tilholdssted i Hammerfest. Hovedkontoret ligger på Sandnes.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brønnøysundregistrene, «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret –Brønnøysundregistrene», besøkt 11. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Om NOFO». NOFO (på norsk). Besøkt 14. januar 2018. 
  3. ^ «Beredskapsressurser». NOFO (på norsk). Besøkt 14. januar 2018. 
  4. ^ «Beredskapsressurser». NOFO (på norsk). Besøkt 14. januar 2018. 
  5. ^ «Baser og depot». NOFO (på norsk). Besøkt 14. januar 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]