Norsk Kulturarv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk Kulturarv
NorwegianHeritage logo.jpg
Grunnlegger(e)Oppland fylkeskommune
TypeStiftelse
Stiftet1993
HovedkontorVågå
VirkeområdeNorge
Nettstedhttp://www.kulturarv.no/

Stiftelsen Norsk Kulturarv er en norsk interesseorganisasjon som ble opprettet av daværende Oppland fylkeskommune i 1993 som en ideell stiftelse.[1] Stiftelsens formål er å bidra til vern av norsk kulturarv, i form av fredede og verneverdige kulturminner, gjennom det organisasjonen kaller bærekraftig bruk av disse. Stiftelsen har hovedkontor i Vågå.

Erik Lillebråten er direktør for Norsk Kulturarv, mens Kirsti Kolle Grøndahl er styreleder. Organisasjonens fagråd ledes av Jens Peter Ringstad. Organisasjonen har både personlige medlemmer (omkring 2000) og næringsmedlemmer (omkring 500) samt kommunemedlemmer (nærmere 100)[2][3]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Initiativet til stiftelsen ble tatt i 1992 av Christian Sulheim.[4] Organisasjonen er etablert av Oppland fylkeskommune og har i tillegg en rekke andre fylkeskommuner, kommuner og private bedrifter og organisasjoner som innskytere av egenkapital.[5] Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 11 millioner kroner til organisasjonen i 1994.[6]

Formål[rediger | rediger kilde]

Norsk Kulturarv fremmer gjennom informasjonsarbeid, faglig rådgivning og økonomisk støtte forsvarlig næringsutnyttelse av fredede og vernede kulturminner.[6] I tillegg til bygningsvern, inngår ivaretakelse av gamle håndverksfag og -tradisjoner i organisasjonenes arbeid. Organisasjonen legger i sitt arbeid vekt på samarbeid med private eiere, næringslivet og offentlige myndigheter. Norsk Kulturarv deltar i prosjekter for å fremme kunnskap om og bevaring av kulturminner i Norge.

Norsk Kulturarv er særlig opptatt av interessene til eierne av fredede og verneverdige eiendommer. Den har særlig vært opptatt av at statens vedtak om vern av kulturminner stiller eierne av disse i en vanskelig økonomisk situasjon, der offentlige plikter og krav ikke har stått i samsvar med offentlige tilskudd til å få dette til.[7] Organisasjonen arbeider for å bevare slike kulturminner og også for at fredede kulturminner må kunne benyttes i forsvarlig næringsvirksomhet.[8]

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

«Ta et tak»[rediger | rediger kilde]

I 1998 lanserte organisasjonen prosjektet «Ta et tak» for å stoppe eldre bygninger fra å forfalle.[9][10] Hvert år deler Norsk Kulturarv ut midler til personer som er i ferd med å restaurere bygninger som er oppført på SEFRAK-listen. I 2020/2021 fikk organisasjonen inn 485 søknader, og 308 av søkerne ble tildelt midler. Til sammen delte Norsk Kulturarv ut 10 410 000,- kroner i «Ta et tak»-aksjonen i 2020/2021.[10]

Olavsrosa[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen tildeler kvalitetsmerket Olavsrosa til opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.[11] Reiselivsmålene som er tildelt Olavsrosa utgjør grunnlaget for den kulturhistoriske reisehåndboken Veiviseren, utgitt første gang i 1999 med senere nye utgaver. Reisehåndboken er også utgitt på engelsk og tysk.

Tidsskrift[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen utgir siden 1995 bladet Kulturarven: Kysten, innlandet, byen.

Vern om norske pilegrimsleder[rediger | rediger kilde]

Sammen med Pilegrimsutvalget i Nidaros deltok Norsk Kulturarv i årene 2003 til 2006 i et prosjektet som utviklet «pilegrimsledene til Nidaros».[12]

Aksjonen «Rydd et kulturminne»[rediger | rediger kilde]

Norsk Kulturarv startet i 2000 den årlige aksjonen "Rydd et kulturminne".[13] Dette er en aksjon rettet mot skoler. Med «Rydd et kulturminne" blir barn og unge engasjert til å ta del i lokalt kulturminnevern. Aksjonen skaper en unik arena hvor barn og unge blir kjent med sin kulturarv, samtidig som de aktivt tar del i bevaring og formidling av kulturarven. Takket være samarbeidspartnere, både finansielle og andre, kan denne aksjonen arrangeres. Tildelte midler blir brukt til stipend og premiering.[13]

«Norsk Smaksskule»[rediger | rediger kilde]

I 2012 startet Norsk Kulturarv arbeidet med å etablere «Norsk Smaksskule» som et nasjonalt prosjekt som kurser lærere og barnehagelærere i hvordan man skal jobbe med barn for å bygge sunne holdninger og skape positive atferdsendringer knyttet til smak og kosthold.[14] Første kurs ble avholdt høsten 2013 og siden har nærmere 600 lærere og barnehagelærere blitt kurset i smak og matkultur, med kjente kokker som Arne Brimi, Wenche Andersen og Mikael Forselius på laget.[14] I tillegg er også dr. agric. Einar Risvik fast foredragsholder for prosjektet. Norsk Smaksskule besøker også skoler og barnehager og lager mat og gjennomfører smaksøvelser sammen med barna. Totalt regner Norsk Smaksskule per 2021 med å ha aktivisert om lag 100.000 barn og unge i smakens tjeneste.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om Stiftelsen Norsk Kulturarv». Norsk Kulturarv. 6. august 2015. Besøkt 23. oktober 2021. 
  2. ^ torvaldvik (15. august 2016). «Kommunesamarbeid - Dugnadslaget for kulturarven». Besøkt 26. august 2016. 
  3. ^ Selskapsform og mål Arkivert 12. juli 2007 hos Wayback Machine., fra Norsk Kulturarvs hjemmesider, besøkt 15. desember 2009.
  4. ^ «Kulturarv - til byrde og nytte», Aftenposten, 23. oktober 1992, s. 13.
  5. ^ Eigarforhold Arkivert 16. januar 2007 hos Wayback Machine. fra Norsk Kulturarvs hjemmesider, besøkt 15. desember 2009.
  6. ^ a b «En utmerket start», Aftenposten, 13. januar 1994, s. 56.
  7. ^ «Vern til besvær», Dagens Næringsliv, 27. juli 1999, s. 14.
  8. ^ Vern gjennom bruk Arkivert 12. juli 2007 hos Wayback Machine., fra Norsk Kulturarvs hjemmesider, besøkt 15. desember 2009.
  9. ^ «Tar et tak for gamle norske hus», Aftenposten, 23. januar 1998, s. 24.
  10. ^ a b ««Ta et tak»-aksjonen». Norsk Kulturarv. 9. november 2015. Besøkt 23. oktober 2021. 
  11. ^ «Søk om å få Olavsrosa». Norsk Kulturarv. 10. november 2015. Besøkt 23. oktober 2021. 
  12. ^ Prosjekt pilegrimsvegene 2003-2006 Arkivert 23. oktober 2007 hos Wayback Machine., nettstedet pilegrim.info.
  13. ^ a b «Rydd et kulturminne». Norsk Kulturarv. 9. november 2015. Besøkt 23. oktober 2021. 
  14. ^ a b c «Norsk Smaksskule». Norsk Kulturarv. 22. juni 2016. Besøkt 23. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]