Normalpæren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Normalpæren er en glasskolbe med innmontert glødefilament satt på en sokkel som kan skrus inn i et lysarmatur.

I Norge er standard sokkel for husholdning en gjenget sokkel med diameter 27 mm, med betegnelsen E27, hvor E står for Edison. Denne sokkeltypen kalles også Osram-sokkel, etter lyspæreprodusenten av samme navn. Oppgitt levetid for normalpæren var 2500 timer, men etter gjennomføring av EU-direktivet er denne redusert til 1000 timer, hvorved driftsomkostningene er økt 2,5 ganger. Det finnes også større og mindre sokler for ulike formål, den vanligste varianten er E14-sokkelen som benyttes til mindre armaturer og pyntebelysning, også kalt mignon-sokkel etter en annen lyspæreprodusent. Normalpæren ble levert med klart eller matt glass i en serie effekter. De vanligste er 25, 40, 60 og 75 watt og er tilpasset husholdningsspenningen på 230 volt vekselspenning.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Glødelampen ble oppfunnet i Thomas A. Edison's laboratorium i Menlo Park, New Jersey, i løpet av et års tid på slutten av 1870-tallet. Det måtte finnes materialer som kunne gløde uten å smelte, brenne opp eller fordampe. Ved å sende elektrisk strøm gjennom et filament av karbonfiber plassert i en glasskolbe hvor luften var pumpet ut, lot det seg gjøre å få det til å gløde i lengre tid. I over hundre år har denne løsningen blitt stadig forbedret ved bruk av nye materialer, bedre formgivning av de ulike komponentene og fremstillingsmetoder. Like bemerkelsesverdige som selve glødepæren er imidlertid alt utstyret som måtte konstrueres og utvikles av Edison's laboratorium for å realisere elektrisk belysning; generatorer drevet av dampmaskiner eller turbiner, isolerte ledninger som kunne trekkes i eksisterende gassrør for å få strøm frem til lampepunktene, pæresokler, strømbrytere, sikringer og et omfattende distribusjonssystem mellom kraftverk og forbrukere. Dessuten måtte det etableres normer for belastning av kabler etc. for å pålitelig drift.[2]

Strømsparing[rediger | rediger kilde]

For å spare strøm er det innført ulike typer sparepærer, også en type som er en direkte viderføring av prinsippet til normalpæren. Utgangspunktet for denne konstruksjonen er halogenpærene for 230 volt som i all hovedsak er utført som små glassbobler med metallpinner som sokkel og elektriske kontakter. Ved å montere slike inne i en normalpære kan disse benyttes i normert skrusokkel E14 eller E27. Halogenpæren har høyere lysutbytte ved samme strømforbruk, eller samme lysutbytte ved lavere strømforbruk, ca 30 %, mot normalpærens ca 10 %. Andre teknologier er også i bruk, men disse er miljømessig problematisk med tanke på materialbruk og produksjonskostnader.[3]

Sammenligning tidligere 40 Watt normalpære med tilsvarende ny sparepære (pris kan variere noe):

Normalpære: 40 watt – 235 volt – 2500 timer – 370 lumen lys utbytte – 5,00 NOK

Sparepæren: 28 watt – 230 volt – 2000 timer – 345 lumen lysutbytte – 20,00 NOK

Strømbesparelsen består således delvis i redusert effektforbruk og delvis i redusert lysutbytte, men på bekostning av noe kortere levetid og vesentlig høyere kostpris, men likevel vesentlig lavere pris enn samme lyspære uten innmontering i normalpære kolbe som koster om lag kr.40,- pr. stk.

Besparelsene utgjør således, utregnet for en periode på nominelt 10.000 timer:

Kostpris pærer: 4 stk. normalpære @ 5 NOK = 20,00 NOK eller 5 stk. sparepære @ 20,00 NOK = 100,00 NOK

Strømforbruk a kr.1,-/kWh: normalpære 400,00 NOK eller sparepære 280,00 NOK

Sum kost 10.000 timer lys: normalpære 420,00 NOK og sparepære 380,00 NOK

Besparelsen ved bruk av sparepære er kr. 40,00 NOK i perioden, men mer enn halve besparelsen er oppnådd ved redusert lysutbytte. (380 NOK /345*370 = 408,- NOK. Dvs. ved samme lysutbytte ville besparelsen vært 12,00 NOK).

I det ovenstående forutsettes det at det ikke er behov for oppvarming av det rom belysningen anvendes i, da all effekt normalpæren bruker avgis som varme til rommet, hvilket bevirker at termostatstyrt oppvarming reduseres tilsvarende og energiforbruket totalt det samme med eller uten belysning. Dette vil som regel inntreffe når romtemperaturen er høyere enn ute-temperatur. I slike tilfeller er sparepæren kostbar, men lavere varmeutvikling i mange prydlamper kan være en fordel.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Osram-Fabrikken A.S. Hovedkatalog OSRAM. 
  2. ^ Paul Israel (1998). Edison A Life of Invention. John Wiley & Sons, Inc. N.Y. ISBN 0471529427. 
  3. ^ Energi Håndbok. Bergen Lysverker. ISBN 8299132800. 
  4. ^ Priskatalog Clas Ohlson 2009-2010. 2009. 
  5. ^ Energi Håndbok. Bergen Lysverker. ISBN 8299132800. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]