Nordre Ekre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 61°43′54″N 9°22′11″Ø

Nordre Ekre sett fra vest, 2012

Nordre Ekre (gnr 189, bnr 1) er en gård i Nedre Heidal i Sel kommune. Det har vært satset på gårdsturisme på gården siden 1995, de første årene i stor grad basert på selvhusholdning.

Daværende eiere ble i 2004 tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa for formidling og bærekraftig bruk av norsk kulturarv.[1]

I dag er jorda bortleid, turisttilbudet er utvidet med restaurant, og Nordre Ekre gardshotell og restaurant inngår som en av fem gårder i samarbeidsgruppen Gardshotell i Gudbrandsdalen.

Nordre Ekre er blitt utpekt som «Travellers' choice» i 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019 på reisenettstedet Tripadvisor.[2][3][4]

Gårdsnavnet[rediger | rediger kilde]

Den eldste dokumenterte bruk av navnet Ekre, i dativsform og med den tidens skrivemåte, er fra 1333, da Sigurd, Hafthor Thoressöns lensmann, skrev «ek var a Eckru» (=jeg var på Ekra).[5] Navnet tyder på at gården opprinnelig var et åkerbruk som var utskilt fra en annen gård.[6] Oluf Rygh oppgir denne etymologien i Norske Gaardnavne fra 1897: «Ekra f.[7], til Græsvæxt gjenlagt Ager, afledet af akr.» Rygh listet opp flere skrivemåter, som Ekren i 1520 og Eckre fra 1578.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Søre Ekre sett mellom aurbua (t.v.) og eldhuset på Nordre Ekre
«Det grønne». Hotellrom i nørdre stu

Nordre Ekre har røtter tilbake til jernalderen.[9] Den gangen var det bare én Ekre-gård. På 1300-tallet var denne gården møteplass for ting og rettsmøter.[5]

Det har vært flere delinger av Ekre. Den første som er dokumentert, er fra tidlig 1600-tall.[10] Da ble bruket delt i Nordre (bnr 1) og Søre Ekre (bnr 3). Den gangen lå gårdstunene like ved hverandre, der Søre Ekre fortsatt ligger i dag.

I 1851 ble Nordre Ekre på ny delt i to bruk, Nordre Ekre (bnr 1) og Midtre Ekre (bnr 6). Etter denne delingen ble det nåværende tunet på Nordre Ekre etablert. Det står i dag ingen hus på Midtre Ekre. Jorda under denne gården ble i 1926 lagt inn under Søre Ekre.

Det var kyr på Nordre Ekre frem til 1987 og høyproduksjon og skogsdrift frem til 1995, men fra da av har turisme vært gårdens produksjonsgrunnlag. Både jorda og jaktrettighetene er leid bort.

Nordre Ekre gardshotell og restaurant drives i dag (per 2018) av et ektepar, der hun er åttende generasjon eier av gården.[10] Begge eierne er kokkeutdannet, og siden de overtok gården i 2005, er tilbudet for turister utvidet med en gourmetrestaurant i det gamle fjøset.[11][12] Hotellrommene er også oppgradert, men det er lagt vekt på å beholde det opprinnelige uttrykket, med synlige tømmervegger og de opprinnelige ildstedene av kleberstein.

De eldste bygningene[rediger | rediger kilde]

Situasjonsplan 2012
Skisse: Kj. Lie
Nordre Ekre sett fra sørvest, rundt 2005
Gården sett fra sørvest, tidlig 1900-tall

Da det nåværende tunet ble etablert etter delingen i 1851, var det dels med bygningene fra den tidligere plasseringen, dels med nye bygninger og dels med hus som var flyttet fra andre steder. Fotografier fra tidlig 1900-tall viser flere bygninger enn de som i dag står på gården. Her var både stall, grisehus og flere andre uthus, men bygningene lå ikke i så klart avgrensede inn- og uttun som på enkelte av de andre heidalsgårdene. Ifølge Norske gardsbruk (1998) skal gården på et tidspunkt ha bestått av 17 hus, medregnet seter og hytter.[13]

Etterhvert som gårdsdriften har endret seg, er flere hus blitt revet og flyttet. Stallen er for eksempel tatt ned og satt opp som hytte, og det gamle fjøset inngår i en større fjøs- og låvebygning, som i dag dels er ombygget til gjesterom, dels til restaurant. De andre seks bygningene fra før 1900 danner i dag et ikke helt lukket firkanttun. Kårboligen fra 1976 er trukket litt unna tunet.

Bygningene på Nordre Ekre er ikke fredet, men gården inngår i det kulturhistorisk viktige bygningsmiljøet og kulturlandskapet i Heidal; med en byggemåte, byggeskikk og plassering i landskapet som er typisk for bebyggelsen i dalen fra 1600-tallet og fremover.[14] Alle bygningene rundt tunet er laftede tømmerbygninger fra før 1900, og er registrert i SEFRAK.[15]

I SEFRAK er alle bygningene, bortsett fra det største stabburet, datert til «1700-tallet». Dateringen, og det faktum at det ikke står igjen noen bygninger på den tidligere tomta, nå Midtre Ekre, gjør det sannsynlig at de fleste husene ble flyttet derfra ved delingen i 1851.

  • Søre stu
    Bygningen skal være flyttet hit fra Lom,[13] men det finnes ingen samtidig dokumentasjon for dette. Gårdsomtalen fra 1953 i Norske gardsbruk tidfester selve flyttingen til 1848, mens registeret fra 1998 i samme bok oppgir 1860 som flytteår. Det siste stemmer best, ettersom tunet ble etablert i 1851. Huset ble utvidet i bredden allerede rundt 1942 og i lengderetningen i 1995. Bygningen er bolig for dagens eiere. Inntil våren 2013 inneholdt den også restauranten.
  • Nørdre stu
    var opprinnelig våningshus på gården. Etter at søre stu ble satt opp, ble nørdre tatt i bruk som kårbolig, frem til rundt 1960. Da huset ble flyttet hit fra sin tidligere plassering, var det i bare én etasje. Andre etasje ble laftet på rundt 1940, og torvtaket ble samtidig erstattet med flate, hugne skifertakstein. Bygningen er i dag (per 2018) innredet med fire gjesterom.
  • Aurbua
    Dette var gårdens kjølelager. Bygningen sto opprinnelig der dagens kjøkken i søre stu er plassert. Den ble flyttet til nåværende plassering da søre stu ble utvidet i 1995. Bygningen er i dag innredet som gårdsbutikk. Aurbua er ikke nevnt spesifikt i SEFRAK.
  • Eldhuset
    Bygningen har grue og skorstein, men plasseringen, like inntil våningshusene, gjør det lite trolig at den har vært brukt som eldhus etter flyttingen til dette tunet. I dag er bygningen i bruk til tradisjonsbakst ved spesielle anledninger, som for eksempel under det årlige arrangementet «Gardmillom».
  • Stabburet
    Som for de andre bygningene, er dateringen av stabburet noe usikker. Det er datert til 1800-tallet i SEFRAK og til 1700-tallet i bind 2 av Gards- og slektshistorie for Heidal. Det ble flyttet til nåværende plassering fra det gamle tunet.[10] I dag er det innredet gjesterom i første og andre etasje, på stabbursloftet.
  • Kårfolkets stabbur
    Dette ble også flyttet fra det opprinnelige Ekre-tunet. Buret er i dag innredet med bibliotek i første og gjesterom i andre etasje. Dette stabburet er antatt å være den eldste bygningen på gården; kanskje oppført så tidlig som på 1600-tallet.[16]
  • Steinfjøset
    Den gamle delen av fjøset er også datert til 1700-tallet i SEFRAK, mens bind 2 av Gards- og slektshistorie for Heidal oppgir 1870 som byggeår. Fjøset ble ombygd i 1961 og påbygd i 1980. I 2012/2013 ble fjøset totalrenovert og inneholder i dag gårdens restaurant, i tillegg til gjesterom. Restauranten i fjøset ble åpnet våren 2013, etter å ha holdt til i peisestua i søre stu i mange år.


De eldste bygningene rundt tunet på Nordre Ekre

Som de fleste gårdene i Heidal, har også Nordre Ekre ei seter. Den ligger på vestsiden av Sjoa, ved foten av fjellet Heidalsmuen. Bygningene på setra ble satt opp på slutten av 1800-tallet. I dag leies bygningene ut for kortere eller lengre perioder.

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Kulturarvs omtale av Nordre Ekre
  2. ^ Tripadvisors informasjon om Travellers' choice 2013
  3. ^ Tripadvisors informasjon om Travellers' choice 2015
  4. ^ om Travellers' choice 2016
  5. ^ a b Diplomatarium Norvegicum, b. 6, s. 160. Les i fulltekst
  6. ^ Teigum (2001) s. 141
  7. ^ f står for femininum, hunkjønn
  8. ^ Omtale av gårdsnavnet «Ekre» i Rygh, Oluf (1897) Norske Gaardnavne. Digital utgave fra 1999. Les i fulltekst
  9. ^ Teigum (2001), s. 141–146
  10. ^ a b c Engen (2012)
  11. ^ Steen, Lars Kr. «Eventyrlig julebord til fjells». I: Nationen, 8.12.07, s. 10–11
  12. ^ Mala, Wang-Naveen «Fjelldronningens kall». I: Aftenposten, temanr., 12.09.07, s. 6
  13. ^ a b Granum & Næss (red.)(1998) Norske gardsbruk, b. 7. Noresund: Granum. ISBN 82-91124-11-6
  14. ^ Verdifulle kulturlandskap etter fylke, fra miljøstatus.no Arkivert 20. september 2015 hos Wayback Machine.
  15. ^ Kort informasjon om seks av gårdens bygninger i Miljøstatus.no
  16. ^ Valebrokk (2003)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hovedselet på Nordre Ekres seter ved foten av Heidalsmuen
  • Egeland, John O. og Tone Solberg (2007) Arven som lever, s. 169–187. Lysaker, Dinamo. ISBN 978-82-8071-145-8
  • Engen, Arnfinn (utgis 2012) Gards- og slektshistorie for Heidal, b. 2. Lillehammer, Bruket forlag.
  • Teigum, Ivar (2001) Bygdebok for Vågå og Sel. Otta/Vågå, Sel kommune/Vågå kommune ISBN 82-993503-3-6 (ISBN for b. 1)
  • Valebrokk, Eva (2003) Gårder med særpreg, s. 56–61. Oslo, Damm. ISBN 82-496-0558-6


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]