Nils Huus
| Nils Huus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. des. 1764 Christiania | ||
| Død | 11. sep. 1831 (66 år) Kjelsås | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Søsken | Frederik Glad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamle Aker kirkegård[1] | ||
Nils Huus (født 1764 i Christiania, død 11. september 1831 på Kjelsås) sønn av kjøpmannen Anders Nielsen Huus og Maria født Treschow. Bodde på Kjelsås gård fra 1787.[2]
Nils Huus fikk borgerbrev som kjøpmann i Christiania den 24. november 1764.[3]
Arvet, sammen med sin bror Fredrik Glad, parter i Øvre og Nedre Mølle ved Akerselva.[4] Øvre Mølle, også kalt Bentse Brug, drev brødrene Glad og Huus sammen med Wilhelm Brochmann fra 1784 til 1798. [5] Niels Huus' part i Nedre Mølle, også kalt Glads mølle kom over i hans brorssønn Christian Glad's eie da Niels dør i 1831.[5]
Flere av de gamle papirmølleeierne har fått gater rundt Akerselva oppkalt etter seg. Vi finner Fredrik Glads gate og Niels Huus' gate på Sandaker og Brochmanns gate på Bjølsen.
Nils Huus giftet seg med Anne Margrethe Gladtvedt (f. 1764, d. 3. februar 1838). Nils døde 11. september 1831. [6] Nils og Anne Margrethe er gravlagt på Gamle Aker kirkegård hvor deres gravminner fortsatt finnes ved siden av broren Fredrik Glad og hans kone Johanne Marie Elisabeth Dallas.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Begravde i Oslo, oppført som Proprietair Niels Huus, besøkt 8. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «001 Niels Huus - 0137 Kielsaas - 003 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0218aP Aker prestegjeld - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 5. august 2021.
- ^ «Christiania borgerbok 1698-1799 : fortegnelse over de borgere i Christiania, som i 1745 drev næring paa grundlag av tidligere bevilling, og over dem, som er meddelt bevilling fra 1745 til 1799». www.nb.no. Kommunearkivet Christiania. 1921. Besøkt 5. august 2021.
- ^ Lagert, Harry (1984). «Under åsen - langs elva : en bildekavalkade». www.nb.no. s. 7. Besøkt 5. august 2021.
- ^ a b Fiskaa, Haakon M. (1973). «Norske papirmøller og deres vannmerker 1695-1870». www.nb.no. Besøkt 5. august 2021.
- ^ Digitalarkivet. «SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1828-1837, s. 541». Digitalarkivet. «nr. 292»