Nils Fliflet
| Nils Fliflet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. okt. 1838[1] Fåberg | ||
| Død | 21. sep. 1907[1] (68 år) Hjartdal[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, sorenskriver | ||
| Barn | Gunnvald Fliflet Elise Fliflet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nils Fliflet (1838–1907) var en norsk advokat og sorenskriver. Han hadde advokatpraksis på Hamar fra 1865 til 1897, og var sorenskriver i Øvre Telemark 1897-1907.[2][3]
Han var født på Fåberg som sønn av lensmann Gudbrand Fliflet.[2] Også farfaren og broren var lensmenn.[4][5] Han tok studenteksamen i 1856,[2] og ble cand.jur. i 1862.[6] Etter noen år som fullmektig hos amtmannen på Hamar startet han i 1865 eget sakførerpraksis. I Hamar fungerte han også offentlig oppnevnt forsvarer og som aktor.[2] Mens den faste amtmannen i Hedmark, Ludvig Kyhn, møtte på Stortinget i 1875, var Fliflet fungerende amtmann.[7] På Hamar huskes han også som initiativtaker til byens dramatiske selskap,[8] og som eier av «Fliflet-gården», Torvgaten 102.[9]
Sønnene Arne og Gunnvald Fliflet ble advokater,[2] sønnen Andreas Vilhelm Fliflet ble prest,[10] Ivar Fliflet ble skribent og regnskapsfører,[11] og dattera Elise Fliflet var lærer, Høyre-politiker og motstandskvinne. Oversetteren Albert Lange Fliflet var sønn av Andreas.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e S. H. Finne-Grønn (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Bind 3; del 2. Den norske sakførerforening. s. 162-163. ISBN 8272350297.
- ^ Olafsen, Arnet (1945). Våre sorenskrivere. Bind 2. Oslo. s. 108.
- ^ Lillevold, Eyvind (1957). Fåberg : banken og bygda. Faaberg sparebank. s. 357.
- ^ «Dødsfald». Gudbrandsdølen 24. sept 1907. 1907. s. 2.
- ^ Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet i de første 50 Aar fra dets Stiftelse, 1813-1862. Schibsted. 1867. s. 56.
- ^ «Fædrelandet 2. januar 1875». Oslo. 1875. s. 2.
- ^ Hamars historie. Hamar Stiftstidendes Trykkeri. 1948. s. 361.
- ^ Østby, Arvid (1999). Glimt fra gamle Hamar. Hamar historielag. s. 55-56. ISBN 8299305543.
- ^ Amundsen, O. Delphin (1921). Stamtavle over en norsk slegt Lange. no#. s. 134.
- ^ Studentene fra 1891. Grøndahl. 1916. s. 57-59.