Nils Andreas Biørn
| Nils Andreas Biørn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. okt. 1807[1] | ||
| Død | 14. aug. 1886[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, redaktør | ||
| Ektefelle | Amalie Sofie Bekkevold (1846–ukjent)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nils Andreas Biørn (født 25. oktober 1807 i Drammen, død 14. august 1886) var en norsk prest og redaktør. Han var i sitt andre ekteskap gift med Henrik Wergelands enke Amalie Sofie Bekkevold.
Han var sønn av lensmann i Lier Christian Ludvig Schytz Biørn og Maren Arctander. I 1828 ble han privat dimittert til examen artium, og ble i 1833 cand. theol. I 1835 ble han ansatt som personalkapellan i Moss, og var senere forrettende sogneprest på forskjellige steder i landet. I 1840 ble han hjelpeprest hos stiftsprosten i Christiania, og i 1850 ble han utnevnt til sogneprest i Leksvik.
I sin tid i Christiania virket Biørn for opprettelsen av barneasyl og måteholdsselskaper. Han var med på å utgi bladet «For huuslig Andagt» (1842–1846) sammen med C. R. Keyser, utga selv «Børnevennen» der flere av Henrik Wergelands barnedikt ble publisert. (1843–1850), og utga «Christelig Huusven», en fortsettelse av «For huuslig Andagt», sammen med P. Andresen.
Biørn forrettet i Henrik Wergelands begravelse fra Vår Frelsers kirke i Christiania 17. juli 1845. Gravtalen er utgitt.
Biørn var blitt enkemann i 1844, og giftet seg igjen i 1846 med Henrik Wergelands enke, Amalie Sofie Bekkevold.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, besøkt 31. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]