Nikiasfreden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nikiasfreden var en fredsavtale i antikken som ble signert mellom de greske bystatene Athen og Sparta i mars 421 f.Kr., og som markerer slutten på den første halvdelen av Peloponneskrigen.[1]

Forhandlingene ble begynt av Pleistoanaks, konge av Sparta, og den athenske generalen Nikias. Begge besluttet å la alt gå tilbake til hva som hadde vært før krigen, det vil si at de leverte tilbake det som ble erobret under krigen, unntatt Nisaiai, hovedhavnen til Megara, som skulle forbli på Athens hender, og Plataiai, som forble under kontrollen til Theben. Amfipolis skulle leveres tilbake til Athen, og Athen skulle løslate alle fanger som ble tatt etter slaget ved Sfakteria. Templer over hele Hellas skulle åpnes for tilbedere fra alle byer, og orakelet i Delfi skulle få tilbake sitt selvstyre. Athen kunne fortsatt samle tributt fra de bystater som hadde fått fra siden tiden til Aristides, men Athen kunne ikke tvinge dem til å bli alleirte. Athen måtte også gå med på å komme til støtte for Sparta om helotene (spartaneres slavebefolkning) gjorde opprør. Alle Spartas allierte gikk med på å signere fredsavtalen, unntatt Boiotia, Korint, Elis og Megara.

Fredsavtalen ble brutt kort tid etter, og etter flere tilbakeslag ble den helt oppgitt i 414 f.Kr.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thukydides: Peloponneserkrigen, bok 5, 13–24.
  2. ^ Kagan, Donald (2004): The Peloponnesian War, s. 197–209.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]