Niels Lauritz Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Niels Lauritz Dahl
Født29. oktober 1925
Oslo
Død17. januar 2014 (88 år)
Oslo
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Niels Lauritz Dahl (født 29. oktober 1925 i Oslo, død 17. januar 2014) var en norsk diplomat og ambassadør.[1]

Han var sønn av advokat Dagfinn Dahl (1887–1967).[2] Etter examen artium 1944 og cand.jur. 1950 studerte han Foreign relations ved Georgetown University i Washington, D.C. 1951 og tok Utenriksdepartementets aspirantkurs 1952, før han ble stasjonert i Hamburg, Moskva, Paris og OEEC. Han ble byråsjef 1966, ambassaderåd ved Norges delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève 1970 (ministerråd fra 1973), fungerende generalkonsul i Chicago 1974 og ministerråd ved Norges ambassade i Stockholm 1975–1978. Han var ambassadør til Norges ambassade i Dar-es-Salaam i Tanzania 1977–1982 (med sideakkreditering til Gaborone, Lusaka og Maputo), nødhjelpskoordinator i UD 1982–1985, ambassadør ved Norges ambassade i Reykjavik 1985–1988 og ved Norges ambassade i Nairobi 1988–1991. I oktober 1988 uttalte han at menneskerettighetene stod seg godt i Kenya, men demenerte uttalelsen få dager senere.[3] Den 22. oktober 1990 fikk han og ambassadens stab (samt stedets Norad-stasjon) syv dagers varsel på å forlate landet av Kenyas president Daniel Arap Moi.[4] Han avsluttet med å være konsulent for eksportindustrien innen internasjonal nødhjelp fra 1991 til 1995.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aud Kolberg, Niels Lauritz Dahl, nekrolog i Aftenposten den 21. januar 2014.
  2. ^ Niels Lauritz Dahl i Store norske leksikon.
  3. ^ —Jeg var stresset, sier Dahl i Aftenposten den 24. oktober 1988.
  4. ^ Elisabeth Holte, Navn i nyhetene i Aftenposten den 23. oktober 1990.
  5. ^ Niels L. Dahl 70 år i NTB tekst den 6. oktober 1995.