Nibelungen (film)
| Nibelungen | |||
|---|---|---|---|
| orig. Die Nibelungen | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm | ||
| Sjanger | Eventyr / Fantasy | ||
| Utgivelsesår | 1924 | ||
| Prod.land | Tyskland | ||
| Språk | stum (tyske mellomtitler) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Fritz Lang | ||
| Manusforfatter | Thea von Harbou | ||
| Sjeffotograf | Carl Hoffmann, Günther Rittau | ||
| Prod.selskap | Universum Film A.G. (UFA) | ||
| Premiere | 26. april 1924 (Tyskland) 25. april 1925 (Norge) | ||
Nibelungen (originaltittel: Die Nibelungen) er et tysk stumfilm-eventyr i to deler fra 1924, regissert av Fritz Lang.
Filmen ble i Tyskland først vist i to deler, Siegfried og Kriemhilds Rache, på 143 og 145 minutter respektivt.
I Norge ble de to delene vist nedklippet til én film. Aftenposten skrev 28. april 1925: "Den tyske film er her i Norge forkortet til under halvparten av dens længde. D.v.s. av de 8000 meter er det bare blitt vel 3000 igjen." Om hva som ble fjernet nevnes; "Det heter at alle detaljer i filmen - detaljer som er mere nødvendig for tyskere end for et norsk publikum - er fjernet."[1]
Filmen hadde norsk premiere 25. april 1925, og ble distribuert av UFA.
Handling
[rediger | rediger kilde]Siegfried er sønnen til kongen av Xanten, og lærer seg kunsten å smi et sverd i butikken til Mime. Siegfried hører historiene om kongeriket Burgund, kongene som hersker der, samt om Kriemhild, prinsessen av Burgund. Siegfried kunngjør at han ønsker å vinne hennes hånd i ekteskapet, til stor fornøyelse for de andre smedene. Men Siegfried krever å bli fortalt veien. Mime, som er misunnelig på Siegfrieds ferdigheter som smed, påstår at det finnes en snarvei til Burgund gjennom Wood of Woden - hvor alle slags farlige skapninger holder til. Siegfried møter en drage, som han dreper. Men når han tar på det varme, gule blodet kan han plutselig forstå språket til fuglene, som instruerer ham til å bade i dragens blod for å bli uovervinnelig – bortsett fra en liten flekk på skulderbladet hans, som ble dekket av et fallende blad fra et tre.
Kort tid senere går den mektige Siegfried inn på Nibelungenes område, og blir angrepet av Alberich - dvergenes konge, som har gjort seg usynlig. Siegfried beseirer Alberich, som tilbyr Siegfried et nett av usynlighet og transformasjon hvis han skåner livet hans, hvorpå Alberich tilbyr å gjøre Siegfried til den rikeste kongen på jorden. Siegfried blir fascinert av skatten og sverdet Balmung, prøver Alberich å beseire ham - men han dør i forsøket. Med sitt døende pust forbanner Alberich alle arvinger av skatten, og han og dvergene hans blir forvandlet til stein. Siegfried ankommer endelig Burgund i sin nye drakt, og som konge av tolv riker. Det bryter ut en konflikt mellom Siegfried og kong Gunther og hans rådgiver Hagen av Tronje, som blir avbrutt av prinsesse Kriemhild.
Hagen ber Siegfried hjelpe Kriemhilds bror, kong Gunther, til å vinne hånden til Brunhild, dronningen av Island. Mennene reiser til Brunhilds rike, og Siegfried gjør seg usynlig for å hjelpe Gunther med å slå den mektige dronningen i en tredelt styrkekamp. Mennene vender deretter tilbake til Burgund hvor Gunther gifter seg med Brunhild, og Siegfried gifter seg med Kriemhild. Hagen von Tronje og kong Gunther konspirerer snart for å myrde Siegfried, under en jakt i Odenwald. Hagen narrer Kriemhild til å røpe Siegfrieds svake punkt, ved å sy et kors på skulderen på Siegfrieds tunika. Hagen stikker Siegfried i ryggen med et spyd. Kriemhild krever at familien hennes hevner ektemannens død, men familien hennes var også medskyldige i drapet. Derfor ønsker de å beskytte Hagen. Kriemhild sverger hevn mot Hagen. Men Brunhild begår selvmord ved foten av Siegfrieds lik, som ligger i katedralen.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Paul Richter – Siegfried
- Margarete Schön – Kriemhild
- Hans Adalbert Schlettow – Hagen von Tronje
- Theodor Loos – kong Gunther
- Hanna Ralph – Brunhild
- Rudolf Klein-Rogge – kong Etzel
- Rudolf Rittner – markgreve Rüdiger von Bechlarn
- Bernhard Goetzke – Volker von Alzey
- Gertrud Arnold – dronning Ute
- Hans Carl Müller – Gerenot
- Erwin Biswanger – Giselher
- Frida Richard – runepiken
- Hardy von Francois – Dankwart
- Georg John:
- smeden Mime
- Alberich, Nibelungen
- Blaodel, Etzels bror
- Georg Jurowski – presten
- Iris Roberts: en adelig gutt
- Fritz Alberti – Dietrich von Bern
- Hubert Heinrich – spillemannen Werbel
- Georg August Koch – Hildebrandt
- Annie Röttgen – Dietlind
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aftenposten, morgenutgave 28. april 1925. Lest 8. november 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Nibelungen på filmportal.de
- (en) Nibelungen på Silent Era
