Hopp til innhold

Nettverkssocket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En nettverkssocket, også kalt internett-socket eller bare socket, er et endepunkt under en toveis interprosess-kommunikasjon, der prosesser kommuniserer over et IP-basert nettverk. Internett er eksempel på et slikt nettverk. En socket er grensesnittet mellom en prosess eller en tråd i et dataprogram og en protokoll-stakk. Protokollen benytter vanligvis TCP/IP i transportlaget, og er som regel styrt av operativsystemet.

En internett socket har en unik identifikator, satt sammen av 3-5 elementer:

Opprinnelig var definisjonen på en socket mye enklere. Innenfor ARPANET ble en socket definert som port-nummeret for protokollen Initial Connection Protocol (ICP) den 7. mai 1971.[1]

Operativsystemet videresender innkomne IP-pakker til det korresponderende programmets prosess, ved å hente IP-adressen fra protokollens meldingshode.

Kommunikasjon mellom en lokal og fjern socket kalles socket-par.

Unix-liknende operativsystemer, gir kommandoen netstat an en liste over alle socket som for øyeblikket er etablert. På noen systemer gir kommandoen netstat b en oversikt over ulike socket som er skapt av brukerprogrammer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. (no) Joel M. Winett, Lincoln Laboratory, 360/67 (7. mai 1971). «Request for Comment 147 (RCF 147), NIC 6750: The Definition of a Socket». Network Working Group, Massachusetts Institute of Technology. Besøkt 27. januar 2009.
Autoritetsdata